Edward Makuka Nkoloso hadde en drøm: å bringe Zambia til månen. Året var 1960, og Zambia hadde nettopp fått sin uavhengighet. Høytflyvende drømmer hadde jeg også da jeg søkte meg til en av de to plassene i universitetsstyret for å representere studentene.
Kanskje de høyeste vervene kun er tilgjengelig for dem som betaler semesteravgift? I studentorganisasjonens utlysning sto det skrevet “opplæring vil bli gitt”. En behøver altså ikke å være rakettforsker.
Steintrappen opp til STA sin høyborg bak Stiften er veien til makten (og media). For å komme til de mektiges bord må man gjennom et intervju av en valgkomité. I brakkerommet på hjørnet av bygget blir en møtt med smil og druer. “Hvorfor stilte du ikke til Studentparlamentet?”. Null anelse, men svarer noe om at jeg hadde dårlig tid. “Har du vurdert å sitte i fakultetsstyret ditt?” Jeg er tillitsvalgt og føler de lytter. “Hva er hjertesaken din?” Å komme inn med nye småbarnspappaerfaringer kanskje? Og alle de nye praksisordningene? Tror jeg sa det. Igjen, litt vanskelig å dra på praksis til Jakarta med en liten en på slep. «Er du villig til å dra på landsmøtet til NSO?» Hva er NSO? «Norsk Studentorganisasjon» Nei. Tidsproblem der også, svarer jeg ubesluttsomt. Kan ikke bare dra til Tønsberg uten videre en helg i april. Heller ikke sitte i 5 styrer og utvalg samtidig. Mange studenter har det slik.
Et studentliv varer bare i under fire år i gjennomsnitt. Dersom noen sitter med makten i tre eller flere år har de sittet med makten på livstid. Nye perspektiver og idéer, som er drivstoffet bak et åpensinnet og nytenkende universitet, forutsetter nye personer. Nye og varierte stemmer burde slippe til hvert år i universitetets øverste organ.
Av en lang liste med gode studenter, innstilte valgkomiteen de sittende representantene begrunnet med en lang liste av samtlige verv de hadde. Man kan påstå at erfaring og innflytelse er viktig. Når Studentparlamentet derimot har rekordlav valgdeltakelse og apatien for studentpolitikk er høy hjelper ikke inntrykket av nepotisme. Spesielt når flertallet av de innstilte har bakgrunn i statsvitenskap og ungdomspolitikken. Det blir deres greie.
Heldigvis godtok ikke Studentparlamentet hele innstillingen fra valgkomiteen og fikk inn en ny stemme med bakgrunn fra informasjonssystemer, og linjeforeningen Systematicus fikk fast plass i universitetsstyret. De valgte ikke meg, men det er kanskje like greit. Stå på Robin, og gratulerer med vervet!
Tekst: Bastian Wiik
Leave a Reply