“The world reveals itself to those who travel on foot” -Werner Herzog
Jeg tar ikke buss, vanligvis. Årsakene er uinteressante egentlig, dette er ikke en forkynnelse sådan. Men! Et spørsmål jeg ofte stiller meg selv mens jeg går til mine diverse ærend lyder sådan: Is anyone else seeing this shit?
Når en faktisk ser seg rundt mens man er ute og går, oppdager en de rareste ting. En gang gikk jeg fra sentrum til UIA på formiddagen og møtte kun på kvinner. Alle aldre og ærend, men ikke et eneste mannfolk. Er det et forbud mot men i friluft klokken 13 jeg ikke har fått med meg? Jeg så et foodora bud med hvitt skjegg. Er det rart? Det føles feil på en eller annen måte. Jeg har sett kondomer på rare plasser, undertøy på rarere.
Så en gang i sommer la jeg merke til en serie klistremerker på lyktestolper rundt om i kvadraturen. De fleste nevnte et eller annet med #narkotwitter.
Så, i håp om at flere muligens har sett disse og klødd seg litt i huet over hva dette gjelder har jeg gravd litt for å finne svar.
Så hva er greia?
Som du kanskje har fått med deg så har det vært en større offentlig diskusjon rundt rusreform i det siste, da stortinget behandlet et forslag fra regjeringen om avkriminalisering av besittelse av mindre brukerdoser med narkotika. (unikum dekket utviklingen av forslaget i 2020: https://www.unikumnett.no/2020/01/hva-betyr-rusreformen-for-deg/)
Diskusjonen foregikk jo ikke bare på stortinget heller, men òg blant annet på twitter under emneknaggen #narkotwitter. Toneangivende for diskusjonen både før og etter at stortinget avslo reformen, var rollen organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) spilte i offentlig debatt. Organisasjonen er uavhengig av politiet, men medlemsmassen er hovedsakelig politibetjenter. Og i diskusjonene på #narkotwitter var det blant annet et stort fokus på enkeltsaker der det påstås at NNPF-medlemmer har drevet med rolleblanding. Organisasjonens styreleder Jan Erik Bresil har påpekt i et intervju med nettavisen (https://www.nettavisen.no/nyheter/det-er-skadene-og-elendigheten-narkotika-medforer-som-er-fienden-ikke-nnpf/s/12-95-3424166418) at han personlig kun kjenner til et tilfelle for flere år siden hvor noen betjenter brukte uniform i NNPF-regi.
I intervjuet påpekes det også at tonen til debatten på sosiale medier ofte har bidratt til et overdrevent fokus på NNPF istedenfor selve rusreformen.
– Det virker som det er enklere å skylde på NNPF og politiet for at Stortinget ønsket en annen rusreform enn Regjeringen, heller enn å gå videre der vi kan diskutere utformingen av en god forebyggende- og behandlingsreform, sier han.
Det er vel og godt det bro, men hvorfor har diskusjonen flyttet seg ut på Kristiansands lyktestolper?
Det er uvisst min hypotetiske leser, men noe av motivasjonen til de ukjente som har flyttet aktivismen ut i det fri, kan spores til at NNPF i stor grad har fjernet seg fra debatten. Nestleder i organisasjonen Geir Evanger sier i en kommentar til VG (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/y4zOmK/leder-twitter-bevegelse-mot-narkotikaforening-aapenbart-en-hard-tone)
– NNPF har ikke deltatt i noen debatt på Twitter på lang tid, fordi den preges av hets, trusler, personforfølgelse og store mengder usakligheter, avslutter han.
Personen bak en av de mer profilerte twitter-brukerne, Jonas Ali Ghanizadeh, kommenterer tilbake i samme VG-sak at det er snakk om noe så alvorlig som maktutøvelse mot samfunnets svakeste. Han påpeker òg at der er flere i debatten på #narkotwitter som jobber med å holde det saklig.
– Det er åpenbart en hard tone. Vi er flere som prøver å si fra når folk går over streken med personangrep, hets og trusler, sier Ghanizadeh og tilføyer:
– Men jeg synes man skal ha et vidt rom for å tåle harde meninger når man snakker om å bruke samfunnets hardeste virkemidler overfor mennesker.
Per dags dato er NNPF sin twitterkonto ikke lenger til stede på plattformen, og de deltar stort sett ikke i den offentlige diskursen rundt rusreformen lenger. Der plakatene i byen kommer inn kan vi spore til juli 2022. I en sak i Fædrelandsvennen reagerer den lokale Frp politikeren Jannicke Svaba på to plakater som har blitt hengt opp på et strømskap.
Selv om denne plakaten utnytter både NNPF og KRF sine logoer har begge avvist at de er involvert, KRF i en facebook post (https://www.facebook.com/photo/?fbid=413092007517126&set=pb.100064489908213.-2207520000..) og NNPF i svar på en mail fra Unikum. Uavhengig av hvem som har hengt opp disse og andre lignende plakater, har det kommet en respons i form av mindre klistremerker rundt omkring i byen. Mange med en tydelig meme-faktor. Personene avbildet på de ulike klistremerkene er henholdsvis styreleder og nestleder i NNPF Jan Erik Bresil og Geir Evanger, i tillegg til politidirektør Benedicte Bjørnland. Ellers utnyttes redigerte versjoner av NNPF sin logo og hovedlogoen til deres forbyggende opplysningsprosjekt Bry Deg. Det skues og en kombinasjon av NNPF logoen sammensatt med ordet “Middelklassekampen” i avisen Klassekampen sin font.
Per skrivende dags dato finner du varianter av disse rundt hele kvadraturen, i varierende grad av forfallenhet. Noe som får en til å stille mange spørsmål: Hvem har ressursene til å skrive ut såpass mye profileringsmateriell over tid? Er det flere eller en ensom aktør? Er dette en respons på den første plakaten eller er alt skapt av den samme siden i debatten? Hva er målet? Er dette Dadaisme?
Kronisk på Nett
Det er noe hårreisende og samtidig vakkert ved det hele. Sosiale mediers vanlige tendens til å drive de ulike sidene i en uenighet til sine logiske (og ulogiske) ytterpunkt er smertefullt tydelig. Det er òg påfallende at denne diskusjonen har fortsatt lenge etter at selve avgjørelsen som den ble utløst av har blitt tatt for en stund siden. Og det til de grader at noen er villig til å sette tid og ressurser inn i å ta diskusjonen ut i den «virkelige» verden.
Et problem jeg har med større diskusjoner på nett generelt er at det ofte er utydelig hvor store de ulike partene er, og proporsjonen av den stille majoriteten som sannsynligvis ikke har fått det med seg en gang. Jeg må selv innrømme at rusreformen var en sak jeg hadde kun en lett klarhet over da diskusjonen foregikk før stortingets avgjørelse. Så når jeg begynte å legge merke til disse klistremerkene og hvor mye de hadde spredd seg utover sentrum, begynte nysgjerrigheten å vokse.
Er dette fremtiden til offentlig debatt? Vil såkalte irl memes begynne å dominere selve landskapet rundt oss? Noe av det fine med å bare gå rundt har vært at en kan være fri fra det tidvis stressende klimaet på sosiale medier (selv eksperimenterte jeg med å droppe sosiale medier i en kort periode: https://www.unikumnett.no/2022/04/unikum-prover-digital-ferie/). Så på et vis oppleves dette nesten som en invasjon av offentlig “ro”. Samtidig må en òg da spørre seg selv, i likhet med når store protester f.eks òg forstyrrer roen: Om noen er villig til å legge så mye i dette her, burde jeg kanskje engasjere meg mer? Et problem en ikke klarer å ignorere er jo gjerne et problem som blir løst.
The Meme Is The Message
Det at internettet og internettkultur har fått en fundamental innflytelse på hvordan vi lever våre liv har vi visst en stund. Likevel virket det frem til nylig at det var noe en kunne unngå ved å bare “logge av”. Det jeg tror vi som samfunn må begynne å ta stilling til er hvordan vi skal forme en kultur som ikke reduserer all diskurs til to ekkokammer som overdøver alt annet. Når en shitpost er noe du kan ta og føle på, kan det hende at det er tid for å ikke bare se humoren, men òg hva budskapet egentlig er. Humor kan være en av de mest effektive måtene å påpeke feil på i våre maktstrukturer, men enhver dekonstruksjon krever en ny konstruksjon.
Det er lett å være rebell i protesten sin.
.jpg){kind=link}