“Hver gang vi møtes” er godt i gang med sin andre sesong på TV 2. Høye seertall og gode plasseringer blant andre iTunes, WiMP og Spotify, gir en indikasjon på at programmet også denne gangen ser ut til å bli en stor suksess.
Denne sesongen er det disse syv artistene som tolker hverandres låter: Lene Marlin, Kurt Nilsen, Anita Skorgan, Ole Paus, Magnus Grønneberg, Marion Ravn og Morten Abel. Så langt har vi fått høre nye tolkninger av låtene til Anita Skorgan, Morten Abel og Lene Marlin. Senere i kveld er det Kurt Nilsens dag. Før den tid triller vi terning og kommer med en vurdering av de låtene som allerede er presentert.
Anita Skorgans dag:
Magnus Grønneberg – «Hvor er du nå?»
Mannen med den stemmer – med den betydning at han har en stemme i dagligtale og en ugjenkjennelig stemme som vokalist leverer en låt i typisk CC Cowboys stil da han fremfører låten. Han får fart på bandet og skaper en positiv stemning blant sine tilhørere.
Ole Paus – «For vår jord»
Ole Paus er flink med ord, det vet de fleste. Han har også fått vist seg fra sin beste siden så langt denne sesongen, og det har truffet hjertet til hans kolleger. Formidlingsevnen er enorm, og i samspill med vokalprestasjon og flott gitarspill lød dette utmerket.
Morten Abel – «Oliver»
Etter min mening var dette den dårligste opptreden under Anita Skorgans dag. Morten Abel har gjort mye i løpet av sin artistkarriere og spesielt som soloartist vet han hvordan han skal sette sin egen stil til låtene. Dette var ikke god musikk i mine ører, men The September When-vokalisten hevdet seg under Lene Marlins hyllest.
Lene Marlin – «Is it True»
De siste årene har Lene Marlin trukket seg litt tilbake som artist, men har gjort stor suksess som låtskriver siden hun selv trakk seg tilbake. Kunsten å synge kan hun fremdeles, og med sin rolige og bedagelige stemme fanget hun sitt publikum fra første tone.
Kurt Nilsen – «Adieu»
Kurt Nilsen er på alles lepper om dagen. I tillegg til å være med i dette programmet er han også aktuell som dommer i Idol og med ny plate. At han er blant Norges beste artister er det liten tvil om,, og det skal noe til å matche bergenserens vokalprestasjoner. I tillegg skal han ha honnør for at alt ser enkelt ut under fremførelsen, men enkelt er det definitivt ikke
Morten Abels dag:
Magnus Grønneberg – «Tore tang»
CC Cowboys-vokalisten fortsetter i samme spor og denne gang forsøker han seg på en av Morten Abels største prestasjoner. Morten Abel er vant til hylende rogalendinger og en sang som (nesten) alle kan. Det er liten tvil om at dette gir ekstra energi fra scenen. Denne gang har Grønneberg kun seg selv å støtte seg på, det låter flott og faller også i smak hos hovedpersonen selv.
Ole Paus -« Lydia»
Ole Paus har alltid sunget på norsk – og han holder seg til sitt språk under tolkningen av engelske låter også. Det skal han ha ros for, for det er ikke alltid like enkelt å endre språket i en sang og i tillegg få det til å låte pent. Det klarer Ole Paus, til gang. Nok en god prestasjon.
Marion Ravn – «Bullet me»
Jeg var selv skeptisk til å høre en kvinne fremføre Morten Abel. Hans låter passer best til hankjønnet, men Marion Ravn overrasket meg positivt. Marion Ravn har presentert flere stilarter i sin karriere som artist, og her løfter hun virkelig taket. Hun rocker som hun ikke har gjort annet i sitt liv. Samtidig er det en naturlig balanse i stemmebruk og lyd fra bandet. Blåseinstrumentene gir også en ekstra “punch” i tolkningen.
Anita Skorgan – «I’ll come back and love you forever«
Anita Skorgan er kanskje den av artistene i årets sesong som ikke har kjent på hvilket trykk det er å være kjent. Tilgangen og nærheten til fansen er ikke den samme i dag som det var da Anita Skorgan virkelig var populær. Her snur hun derimot fullstendig på låten, og en av Abels kuleste og friskeste låter blir tonet ned til noe rolig og forsikter. Hun kommer seg gjennom, selv om hun tar seg langt steg bort fra originalen
Kurt Nilsen – «Hard to stay awake«
Kurt Nilsen klarer ikke helt å følge opp fra forrige ukes program. Her går det mest i country, og det funker likevel greit. Det blir mye lyf, og han skal ha for energien han viser fra scenen. Igjen gjør han litt som Anita Skorgan og presenterer låten i en annerledes sjanger.
Lene Marlin – «Don’t forget me«
Kveldens beste! Lene Marlin leverer jevnt godt i begge programmene så langt . Hun byr ikke for mye på seg selv, slik som Marion Ravn gjør i sin tolkning, men det er heller ikke poenget. Poenget er at det funker for artistene selv og at det faller i god jord hos publikum. Her fungerte begge deler, og tromsøjenta leverer kveldens beste, selv med en rolig og avslappet holdning.
Lene Marlins dag:
Ole Paus – «Masken»
Ole Paus rører alle nok en gang med sin fantastisk følsomme oversettelse av sårbare “Disguise”. Visesangeren treffer akkurat der han skal. Teksten blir direkte og ærlig fremført, og Paus utøver låten respekt som den absolutt fortjener. Formidlingsevnen er sterk og troverdig. En av kveldens beste!
Kurt Nilsen – «You weren’t there»
Rolig og nedtonet versjon fra Nilsen denne gangen. Låtas budskap kommer sterkt frem, men det kjennes likevel ut som om noe av tempoet og timingen som er så sterk i originallåta, forsvinner litt i denne tolkningen. Samtidig viser Nilsen hvilket stemme han er i besittelse av.
Marion Ravn – «Unforgiveable sinner»
En nydelig, naken versjon av låta som gjorde Marlin til en stjerne over natten. Ravns stødige stemme kler låta, og hun balanserer de ulike partiene fint. Samspillet med Stråmenn gir låta et originalt og musikalsk løft. Meget godt gjennomført
Morten Abel – «Do you remember?»
Her viser Abel at han virkelig har evnen til å gjøre andres låter til sin egen. Ikke bare skrur han opp tempoet, men han endrer også takten til denne nydelige balladen. Der han i “Oliver” fjernet seg for langt vekk fra originallåta, klarer han nå å balansere sin egen touch med låtas originale kvaliteter. Bra jobba! (Det må nevnes at Marlin selv valgte denne låta som kveldens beste).
Anita Skorgan – «Here we are»
God stemmeprakt fra Skorgan. Det kan likevel synes som om hun har noe nerver og er redd for å ødelegge originallåta. Fint fremført, men ikke de store forskjellene fra Marlins egen versjon. Og i slike tilfeller er det lett å hevde at originalen er best. Men vel blåst!
Magnus Grønneberg – «Nå sitter jeg her»
Det er artig at det ikke bare er Paus som oversetter låta si denne kvelden. Grønnebergs versjon er morsom, samtidig som den klarer å ivareta de språklige bildene og stemningen i originallåta. Herlig og lekent!
Følg med i morgen for anmeldelse fra kveldens låter! “Hver gang vi møtes” ser du i kveld kl 20.00 på TV2
Tekst: Jørgen Johansen – red@unikumnett.no
Marit Grimsrud – marit.grimsrud@unikumnett.no
Foto: Marit Grimsrud – marit.grimsrud@unikumnett.no
