Det har tidligere ikke vært mye fokus på miljø og bærekraft på UiA. Høyere utdanningsinstitusjoner i Agder har historisk vist lite engasjement for miljøet, og det er ofte studentene selv som har presset Universitetet til å fokusere på bærekraft.
Et tiltak fra kunnskapsdepartementet ønsker å endre dette. Universiteter og høyskoler skal nå få grønt, gult eller rødt kort innenfor ulike miljøkategorier. Dette skal motivere skolene til å ta mer miljøvennlige valg. Universitetet er foreløpig IKKE sertifisert som miljøfyrtårn – så hvordan står det egentlig til med bærekraft og miljø på UiA?
Reiser:
Universitetet har ikke oversikt over flyreiser for 2019 enda, men i 2019 var det totale antallet flyreiser i regi av UiA 3440 stk. Disse inkluderer både enkeltreiser og tur/retur. Det finnes ingen systemer som fanger opp hvor mange besøkende som har ankommet med fly. Selv mener universitetet at det er en forutsetning at alle reisene er velbegrunnet.
Innkjøp og anskaffelser:
I 2018 kjøpte UiA kopipapir for i underkant av 300 000 kroner. I år skal både plan for 2020 og årsrapporten for første gang bli elektronisk. De har likevel ikke et fast mål per i dag for å redusere antall utskrifter, men selv mener de antallet er på vei ned.
Vannforbruk:
I 2019 var det totale vannforbruket i overkant av 530 000 m3. Dette tilsvarer 530 millioner liter og er nok til å fylle nesten 3000 varmebasseng. Universitetet har også anskaffet nye toaletter med automatisk nedtrekk som bruker 6L vann per nedtrekk. Dette skal ifølge UiA være mindre enn gamle toaletter, men studenter opplever ofte at sensoren reagerer mer enn én gang. Når det gjelder tiltak som skal redusere vannforbruk er responsen at lokalene er leid av Statsbygg og Ugland.
Energiforbruk:
I 2018 hadde UiA et totalt energiforbruk på i overkant av 17 millioner kWh. Her er også responsen at de samarbeider med Statsbygg og Ugland. Et mål er å redusere energiforbruk. Dette inkluderer fornyelse av tekniske anlegg, varme, isolering og lys. Blant annet finnes det bevegelsessensorer i flere bygg. Dette gjelder ikke brakkene utenfor hovedbyggene på campus.
Økologi:
Ifølge UiA er økologien godt ivaretatt. De forsøker å jobbe tett opp mot NBH. En signifikant faktor for universitetet har vært innlemmingen av naturmuseet på området. Dette skal også tas hensyn til ved nye byggeprosjekter.
Mat og servering:
Det er SiA som har ansvar for mat og servering ved UiA. Det finnes ingen eksakte tall på andel rødt og hvitt kjøtt som kjøpes inn, men det rommer et stort volum årlig. Hvitt kjøtt skal være en prioritet. Siden 2017 har det i følge SiA vært god økning i salatbaren hvor det selges veganske og vegetariske måltider. Det finnes ingen full oversikt over dette, da disse måltidene selges på vekt. Veganske og vegetariske måltider finnes hver dag, men det er ingen helt kjøttfrie dager.
Avfall:
SiA prøver også å ha fokus på lite svinn. Her finnes konsepter som «Too Good To Go» og prosjonene i kantina regnes å være passelig store. SiA har stort fokus på svinn gjennom deres sertifisering som miljøfyrtårn. Det er fokus på lite avfall og engangsemballasje som er biologisk nedbrytbart. Dette er under utrulling og skal være på plass så fort som mulig. Det største volumet hevdes å være kaffebeger.
Olea Norset jobber som nestleder i STA og mener universitetet bør være mer transparente når det kommer til miljøtiltak og bærekraft.
Når UiA sier at de jobber med miljø er det vanskelig for oss som studenter å se om det faktisk blir gjort noe. De bør synliggjøre både tiltak og resultater på en bedre måte. Det er viktig at universiteter er ærlige om svakheter slik at man vet de er bevisste og vil gjøre noe, istedenfor å fordele skyld og peke på andre omstendigheter. Som enkeltindivid kan man gjøre mye, men det er vanskelig uten ledere på laget – derfor er åpenhet og samarbeid viktig så man jobber sammen istedenfor mot hverandre.
Studentorganisasjonen ønsker også at Universitetet skal miljøfyrtårnsertifiseres, noe de motsetning til SiA, UiO (kun delvis), UiB og flere andre utdanningsinstitusjoner ikke har klart foreløpig.
Miljøtårnstiftelsen er opprinnelig fra Kristiansand og både kommunen, dyreparken og SiA er sertifisert. Å være sertifisert bidrar til å avdekke utslipp og miljøfyrtårnet har verktøy som kan hjelpe dem. Hvis UiA blir sertifisert må de føre klimaregnskap og det settes krav til dem. Det ville vært nyttig og har blitt fremmet som forslag flere ganger, men det har ikke blitt gjort noe med. Argumentet er at det er for dyrt, men med UiAs 1440 ansatte ville det kostet 216 000kr i året – altså mindre enn de bruker på kopipapir, så det er ikke snakk om store summer.
Hun mener også UiA bør være flinkere til å prioritere innenfor reise.
Det blir vanskelig å si at man skal kutte fly helt, men man bør diskutere hvilke reiser som er nødvendige og ikke. Har man møter som ikke er altfor langt unna bør man vurdere tog eller buss istedenfor fly. En kan også bruke nærområdet for å føle at man er i et annet miljø, istedenfor å reise langt vekk.
Når det kommer til mat bør man se på mer alternative virkemidler.
Før hadde kantina temadager hvor mat fra ulike nasjonaliteter ble servert hver sin dag. Derfor bør ikke f.eks. «Meatless Monday» være et problem. Mat handler mye om vaner og hvis kjøtt alltid er et alternativ velger man ofte det istedenfor grønt. Vi spiser mye mer enn den statlige anbefalte mengden av kjøtt i Norge i dag og en vegetardag kan være en fin måte å utvide horisonten.
SiA sa nei til Meatless Monday i desember, men saken kan bli tatt opp igjen av det nye styret som møttes for første gang 5. februar.
Skrevet av: Helene Alsaker
