INNLEGG: Studentengasjement (og mangelen på det) har vært et omdiskutert tema de siste årene, spesielt grunnet den lave valgdeltakelsen i fjorårets valg.
Listevalget som ble tatt opp i studentparlamentet 20. mars ble foreslått som en kur på dette, men ble ikke vedtatt. Blant motargumentene var det at dette var medisin for en manglende diagnose.
Jeg har holdt meg oppdatert på hva som skjer både i universitetsstyret og i studentparlamentet, samtidig som jeg er med i UiA sin delegasjon til NSO sitt landsmøte som er 20-22 april. Dersom du som student allerede nå må inn på “Google” og finne ut av hva NSO er for noe, så er vi både likere enn du tror, og vi er inne på problemet.
For meg så er diagnosen allerede ganske tydelig; manglende informasjon. Vi lever i dag i et informasjonssamfunn hvor du hver dag blir møtt av arrangementer, bilder av venner, nyhetssaker fra diverse media og kattebilder. I tillegg er vi i et samfunn (og på et universitet) hvor du hver dag blir forklart en ny sak eller ser en ny aktivitet eller en ny stand som har svaret på noe.
Hvordan skal man kunne orientere seg i all informasjon og aktivitet? I utgangspunktet er dette utrolig vanskelig, og jeg mener vi må sette synlighet på agendaen. I stedet for å forvente at studentene selv klarer å finne ut av at det er STA, SP, SiA, VT, RSU og diverse andre akronymer som kan forvirre selv den beste, (som også tar innsats å holde seg oppdatert på) burde vi heller ta ansvar selv for at studentene vet både hva det vil si å engasjere seg, og hvordan man gjør det.
Den beste måten å få med seg mennesker er jo nettopp å skape et engasjement. Motivere til et ønske om å bidra. Engasjement kan få enhver person til å ønske å gjøre noe mer, fordi det gir mersmak å bidra til et bedre fellesskap. Vi liker å få ting til, utvikle oss og hjelpe andre. La oss hjelpe hverandre finne gløden til å ta et tak.
Jeg mener altså at det største problemet med manglende studentengasjement er synligheten. Vi bør få opp og frem viktigheten av engasjement, hvor mye det gir og at det er mange muligheter for de som ønsker å være med.
Tekst: Robin A. R. Moudnib, studentrepresentant i universitetstyret
