“Mitt budskap er at vi vil holde øye med dere”, svarte Greta Thunberg innledningsvis til et av spørsmålene som ble stilt til henne i New York under FNs klimakonferanse. «Dette er helt galt. Jeg skulle ikke vært her oppe. Jeg skulle vært på skolen på den andre siden av havet. Likevel kommer dere alle sammen til oss unge for håp. Hvordan våger dere?” sa hun til en forsamling bestående av verdens fremste ledere.
Det er over ett år siden Greta Thunberg satt seg foran Riksdagen i Sverige med plakaten “Skolestreik for klimaet”. Siden den gang har bølgen av skole-streikende barn spredd seg over hele verden og oppmøtet på streikene blir bare større. Fredag 27. September tok 500.000 til gatene i Montreal. Engasjement som var spådd til å dø ut av sinte, hvite menn i kommentarfeltene, har nå vokst til å bli en global bevegelse.
Samme uke som Thunberg holdt tordentalen sin, holdt USAs president Donald Trump en tale der han gikk gjennom hva han har gjort for miljøet som president. Talen sendte ut blandede signaler og har fått kritikere og medier til å riste på hodet i ettertid.
Ifølge The New York Times kommer talen som følge av at Trump sliter med oppslutningen blant dem som bryr seg om miljøet. Ifølge en ny måling utført av Washington Post og ABC News er 62 prosent av amerikanerne misfornøyde med presidentens håndtering av klimakrisen. Og da hjelper det ganske lite at det første Trump gjorde da han inntok det hvite hus, var å trekke seg fra Parisavtalen. Den gang begrunnet han det med at Parisavtalen kun var symbolpolitikk som kostet “en masse, masse, masse penger”.
Selv om Trump ikke kom i prat med Greta Thunberg under klimakonferansen, ble det postet en tweet rettet mot Thunberg dagen etter. “Hun virker som en veldig lykkelig ung jente som ser fram til en lys og vidunderlig framtid. Så fint å se!” var kommentaren Trump hadde til tordentalen som ble hedret verden rundt.
Retorikken Trump bruker mot Thunberg er ikke noe nytt i klimadebatten. Generasjonsskillet i denne debatten har ført til at klimastreikernes uttalelser ofte blir møtt med “klapp på hodet” eller “de voksne skal ta hånd om dette”-retorikk.
Da klimastreikerne tok til gatene i Norge ble de møtt med at de burde sette seg tilbake på skolebenken av ingen andre enn Erna Solberg. Når Natur og Ungdom slo et slag mot gruvedumping i Repparfjord, møtte Torbjørn Røe Isaksen dem med å si at de må tenke mer fremtidsrettet. Og når klimastreikerne krever klimahandling, så inviterer regjeringa til klimatoppmøte for å roe dem ned.
Når unge kommer med saklige argumenter angående klima, er det som om hvite menn over 50 ikke greier å håndtere dem. De går rett i forsvarsmodus og møter argumentene med personangrep eller hersketeknikker.
Som en veldig lykkelig, ung jente som ser frem til en lys og vidunderlig fremtid vil jeg bare si: Det er på tide at hvite, gamle, gubber slutter å bli så hårsåre av unge som kommer med saklige argumenter i klimadebatten.
Kanskje er hersketeknikker og peronangrepene de siste virkemidlene voksne menn i oljelobbyen kan gjemme seg bak, før de også må innse at Greta Thunberg og klimastreikerne har rett.
Tekst: Kristin Knutsen
