Vi i Unikum har spurt studenter med flere synspunkter om hvorfor nettopp du som leser dette burde stemme. For det meste har vi fått erfare et ensidig aspekt, der alle er enige om at stemmeretten er noe som bør brukes for alt det er verdt. Samtidig klarte vi å få tak i en student som er litt uenig. Dette er begrunnelsene hans.
Frykter hat for å si sin mening
«Hans» ønsker å være anonym grunnet frykt for netthets og hat. Han viser til flere grunner for at ikke alle bør ha stemmerett. En av de er at mange faktisk ikke vet mye om temaet de stemmer rundt, eller har manglende erfaring rundt det;
-Vi har flere historiske valg der personer som ikke burde ta vanskelige avgjørelser blir gitt den makten ved stemmeretten. Den nyeste jeg kan tenke på i farten er presidentvalget, der hele verden holdt pusten fordi de var redde for hva som kom til å skje om Trump ble gjenvalgt. Heldigvis ble han ikke det, men jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om han ble det. Det ligger utrolig mye makt i de posisjonene folk blir valgt til, og derfor bør det også ligge mer ved det enn kun 18 års grense som krav og tilregnelighet for å fylle ut en stemmeseddel. Man bør, etter min mening, ha relevant erfaring, utdanning, stilling etc. Noe som gjør at du føler at du vet mye om det og kan tilby en ganske god konklusjon for hvorfor du velger det partiet eller den personen du gjør.
Kan ikke dette ha fare for å ekskludere noen målgrupper?
-Jo, men det er noe man må regne med om man skal ha en ganske konkret satsing på stemmesedler. Om man bestemmer seg for å ha et slikt system på plass, så må man selvfølgelig tenke gjennom utførelsen av dette i praksis veldig nøye.
Når han blir spurt om han har medstudenter som er enige, sier han at de fleste ikke er det. -Jeg respekterer andre sine meninger og ytringer. Dette er min. Noen mener det samme-ish, men for det meste er flere uenige med meg. Men jeg vet at flere av kompisene mine er veldig uinteressert i studentpolitikk, selv om de kan stemme.
STA-representanter uenige med «Hans»
Blant de som sier imot Hans, er styremedlemmer i STA (Studentorganisasjonen i Agder) Gro Bakke (22), Magnus Halvorsen (23), Ingrid Marie Skaug Lindqvist (22) og Eline Øverbø Roaldsøy (25). Alle studerer går forskjellige studier på UiA.
Bakke går tredje året på rettsvitenskap ved UiA, og i tillegg til STA sitter hun i fakultetsstyret ved Handelshøyskolen. Hun har snart vært studentrepresentant i styret i ett år.
Rundt stemmerett sier hun at hun ønsker at alle som vil skal stille til valg, men også at stemmeretten er veldig viktig og at folk bruker den.
For de som sier at de er interessert i politikk og vender seg mer i Hans’ retning, sier hun at hun er helt uenig.
-Alle stemmer har en betydning, uttrykker hun. Som for eksempel når jeg stilte til valg var jeg veldig avhengig av studentene ved Handelshøyskolen sine stemmer, og jeg måtte bruke mye tid på å fortelle folk at det var valg og at jeg gjerne ville ha stemmene deres. Jeg tror nok at alle de stemmene jeg fikk hadde en betydning i forbindelse med at det var andre som stilte til valg. Det er ikke sikkert at jeg hadde vært representant i dag, hvis jeg ikke hadde fått de stemmene jeg fikk. Det er nok noen som tenker at de er en av veldig mange, men egentlig så har hver og en stemme betydning.
Også Lars Magnus Halvorsen føler han kan si noe om dette. Han studerer sosiologi, men har studert statsvitenskap tidligere, i tillegg til å være i studentparlamentet.
Hvorfor er stemmerett viktig for deg?
-Studentparlament er en interesseorganisasjon som er for studentene, men vi har en del utfordringer med å utføre vårt arbeid, dersom vi også ikke er fra studentene. Da er vi veldig avhengige av at vi finner gode representanter, som betyr at folk må melde seg. I tillegg til at disse må få kunne settes inn på et vis, og at vi er avhengig av at det er en viss deltakelse fra studentene som en helhet. Det reflekterer også utover og oppover, for det vises hvis du har større deltakelse av studentene. Universitetet ser med en gang at det i større grad er noe som de også er nødt til å tenke på. Det er noe universitetet har lyst å tenke på, fordi det reflekterer effektivt hva studentene mener, sier han.
“Hans” sier at flere av kompisene hans er likegyldige til politikk og vurderer også å ikke stemme. Hva vil du si til det? – Noe av det, er at før så var jo samfunnet i større grad organisert. Du hadde sterke fagforeninger, og på grunn av at alt måtte gjøres mer personlig så var du nødt til å delta på flere ting. Så jeg tror det var en mer direkte linje mellom politikken og befolkningen, fordi som arbeider måtte du nesten være mer organisert. Og da blir det vanlig. Når jeg først startet på universitetet så visste jeg ikke like mye om hva studentparlament var, og hva STA kunne gjøre for meg og andre studenter. En del av arbeidet til STA er å gjøre studentene obs på at de eksisterer og at vi gjør en del ting på vegne av studentene, og som studenter, forbedrer studenthverdagen.
Andre i STA har meninger rundt det å ikke ville stemme; Ingrid Marie Skaug Lindqvist studerer byggdesign i Grimstad og er leder av studentrådet der, i tillegg til vervet i STA. Hun sier hun tror man må tenke nøye gjennom og at man ikke kan klage om man ikke har stemt. Det er mye viktige å stemme enn det man tror.
Eline Øverbø Roaldsøy studerer praktisk pedagogisk utdanning ved UiA, og er fagpolitisk ansvarlig ved STA. Hun sier at det er lett å klage når en har stemt, for da har en gjort alt man kan for å vise det man mener. Stemmeretten er kjempeviktig, og hvis man ikke bruker den, velger man da heller ikke hvilke representanter som skal snakke for deg.
Om det «Hans» sier, tenker hun at det absolutt ikke er riktig at det kun skal være fagfolk, som er utdannede, som skal ha stemmerett.
-Ja, man vet mye, og det er bra, men det er perspektiver de «profesjonelle» kommer til å glemme eller overse. Jeg sitter nå i et utvalg som ser på de språkpolitiske retningslinjene på UiA, og det involverer folk som har stor språkinteresse. Plutselig har de diskutert i to timer og de har helt glemt at det ikke er alle studenter som er komfortable med alt på engelsk. Den tanken har ikke slått de før jeg sier det, da nytter det ikke at de er eksperter på sitt fagfelt. Hun fortsetter:
-Man må ha forskjellige personers synspunkter som skiller seg fra de andre for å dekke alle perspektiv.
Tall fra SSB viser i en undersøkelse fra 2019, om at unge voksne er den aldersgruppen som stemmer minst. Etter Stortingsvalget i 2017 er unge menn den gruppen som kommer dårligst ut. Grunnen er usikker, men tallene sier at mindre enn 60 % av menn i alderen 20-24 valgte å stemme, mens 69 % av kvinner i samme alder stemte. For å sammenligne er det 64 % av kvinner som er 80 år eller eldre som velger å stemme, mens nærmere 80 % av menn i samme alder velger å stemme. Resultater sier også at dess høyere utdanning du har og yrkesnivå du er ansatt i, f.eks. om du er i lederstilling med en mastergrad, har du mye større sannsynlighet for å stemme enn de som jobber som renholdere med lavere utdanningsnivå.
-Et økt engasjement, spesielt blant barn og unge, er viktig for at folkestyret skal stå sterkt også i fremtiden.
For Høyrepolitiker Steinar J. Olsen er stemmerett noe som har fulgt han og hans arbeid fra videregående. Han var folkevalgt fra han var 21 til 29. Han er gründeren bak Stormberg, og er fortsatt politisk engasjert. -Stemmerett er jo noe av det flotteste ved et demokrati. Vi får mulighet til å påvirke valg og la vår stemme bli hørt. Det å utøve ytringsfrihet via stemmeretten er grunnleggende. Så et økt engasjement, spesielt blant barn og unge er viktig for at folkestyret skal stå sterkt også i fremtiden. Det viktige er rett og slett at unge mennesker engasjerer seg og ser at det betyr noe.
.jpg){kind=link}