Det så lenge svært mørkt ut for neste års statsbudsjett. Med stadig økende forskjeller i samfunnet virket det som regjeringen glemte helt bort de mest sårbare i sitt forslag til statsbudsjett. Studenter, uføretrygdede og barnefamilier fryktet en enda hardere hverdag i 2023. Likevel endte budsjettet vesentlig bedre enn først fryktet, mye takket gode forhandlingsevner fra Sosialistisk Venstreparti.
Men hvor bra er egentlig neste års statsbudsjett?
Prisene det siste året har skutt i været. De høye mat- og strømprisene har ført til mye usikkerhet for mange nordmenn. Flere har også opplevd at husleien har gått opp. Selv Studentskipnaden i Agder valgte å skru opp leieprisene på sine boliger slik at studentene fikk enda mindre å rutte med. Det er derfor svært gledelig for oss studenter at vi nå får en økt studiestøtte på totalt 5 400kr i året. Sammen med et kutt på 50% på tannhelsetjenester for voksne mellom 23-26 vil mange flere studenter ha mulighet til å dra til tannlegen uten å måtte tømme sparekontoen sin. Dette skal regjeringen ha ros for!
Likevel er det ikke kun unge voksne som har syntes det er dyrt å dra til tannlegen. Ifølge SSB dropper 1 av 5 av nordmenn å dra til tannlegen. Majoriteten dropper det på grunn av dårlig råd. Konsekvensen av å unngå tannlegekontroll vil i verste fall føre til alvorlige tannproblemer som igjen vil føre til en enda høyere tannlegeregninger. Dette skaper en ond sirkel av pengeproblemer og dårlig tannhelse.
En løsning på dette er en tannhelsereform hvor tannhelse likestilles med andre helsetjenester gjennom en egenandelsordning (en reform Arbeiderpartiet og Senterpartiet for øvrig stemte mot i fjor). Mener politikerne at tennene ikke er en del av kroppen etter man fyller 26 år?
Det har blitt satt av en rekke tiltak i neste års budsjett for å hjelpe de mest sårbare i Norge. En økt bostøtte, en økning av minstepensjon på 4 000kr og et engangsbeløp på 3 000kr til uføretrygdede på minstesats er noen av tiltakene som blir satt i gang fra neste år. I forhold til utgangspunktet som regjeringen la frem tidligere i høst er dette en klar forbedring.
Men dette vil neppe ha noe særlig innvirkning på den voksende andelen av nordmenn som lever under fattigdomsgrensen. FN anslår at rundt 10% av Norges befolkning lever under den relative fattigdomsgrensen. Dette tilsvarer godt over 500 000 nordmenn. Pensjonister, innvandrere, langtidssyke, psykisk syke, enslige forsørgere og langtidsledige utgjør majoriteten av disse. I tillegg går flere av de som lever under fattigdomsgrensen på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
En konkret økning av AAP og uføretrygden vil derfor være en naturlig løsning på den stadig økende andelen av fattige nordmenn. Dette blir støttet av leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen. Til Dagsavisen sier Thoresen at en økning av grunnbeløpet med 40 000kr vil hjelpe mange til å komme over fattigdomsgrensen.
For selv om vi nå opplever en markant økning av generelle levekostnader så vil likevel ikke regjeringen øke satsene utbetalt av NAV. Dette tross til alle skrekkhistoriene som for tiden har kommet frem i media. Historiene omhandler vanlige mennesker som er avhengig av gratis matutleveringer, mødre som går sultne for at barna skal kunne spise, og personer som må velge om de skal ta seg råd til mat eller medisiner.
Regjeringens tiltak for neste års statsbudsjett vil nok ha en positiv effekt på mange som sliter økonomisk i Norge, men gjør de nok?
Dessverre kan tiltakene virke som kun en dråpe i havet for å bekjempe fattigdommen i Norge.
Det lå også mye spenning rundt barnetrygden i neste års statsbudsjett. I regjeringens forslag kom det frem at beløpet utbetalt som barnetrygd skulle bli nominelt videreført til neste år. I realiteten ville dette ført til en redusert barnetrygd ettersom støtten ikke hadde blitt justert i henhold til den generelle prisveksten. Regjeringspartiene og SV går nå likevel inn for å prisjustere barnetrygden i henhold til prisveksten. I tillegg vil enslige forsørgere motta 5 000kr i ekstra barnetrygd. Sammen med delvis gratis SFO for 1. og 2. klassinger vil dette føre til en noe lettere hverdag for barnefamilier.
Barnefattigdommen har de siste årene økt. I følge SSB lever nå 11,7% av barn under fattigdomsgrensen i Norge. Til sammen er dette over 115 000 barn. Det til si at i snitt så er det mellom to til tre barn i hvert eneste klasserom som lever under fattigdomsgrensen. Dette er barn som føler på en ensomhet og utenforskap ettersom de ikke har mulighet til å bli med på ulike fritidsaktiviteter. Dette kan ha svært negative konsekvenser for barnas psykiske og fysiske helse.
Det er lov å håpe at en økning i barnetrygd for enslige forsørgere og gratis SFO vil hjelpe noe på den økende andelen av fattige barn i Norge. Men hva med fattige barn som har to forsørgere? Hva med de eldre barna som ser sin jevnaldrende få et forsprang i livet? Hvor er tiltakene som skal hjelpe dem?
Regjeringen har hatt en krevende oppgave med å utarbeide et godt budsjett. I en tid som er herjet av krig, strømkrise og generelt mye usikkerhet har gjort budsjettarbeidet ekstra krevende. Likevel er vi på vei mot et samfunn hvor forskjellen mellom rik og fattig øker. Det er nå viktigere enn noen gang å bremse denne trenden før det for sent.
Hvis ikke frykter jeg for konsekvensene.
