Hysterisk morsom og politisk ukorrekt komedie

Forleden dag hadde Spermageddon førpremiere på Diamanten i Kristiansand. Denne filmen har tidligere skapt debatter på grunn av sitt sterkt seksualiserte innhold, og dens lave aldersgrense. Men står filmen til det som nyhetsoverskriftene sier, og hvordan er filmen?

Det første vi kan få sagt rett med en gang; denne filmen har grunn til å ha fått den kritikken den har fått. Dette er en sterkt seksualisert film, som omhandler både gleden, og flauskapen, som kommer med alt som har med samleie å gjøre. Dernest, er det verdt å nevne at filmen fremdeles må følge den norske pornoloven. Denne loven er ganske omfattende og infløkt, men den enkleste måten jeg vet om til å beskrive den er; INGEN bevegelige kjønnsorganer. Så, de som forventet å få se filmen med de mer pikante detaljene, vil nok bli skuffet i denne gården. Filmen viser ikke en gang bryster, langt mindre kjønnsorganer. Vel, bortsett fra en scene hvor dette blir gjort, men det spørs veldig om det de viser på skjermen – etter å ha blitt stukket av sånn tusen bier – i det hele tatt kan gjenkjennes som således.

Med det ute av veien. Spermageddon er en hysterisk morsomt, og nærmest dommedagsaktig film. Filmen benytter seg av en sterk dose satire og skarpvettig humor til å både underholde og kritisere. Filmens hovedkarakterer er, som reklamen viser, sædceller. Simen – den klassiske nerdekarakteren. Spak, forsiktig, men trofast til sine venner. Cumilla, dverv, modig, og utålmodig etter å nå sitt mål om å befrukte egget. Filmen har også et sprakende utvalg av sidekarakterer, som en nesten ikke klarer å unngå å le av i fra første stund. Jeg snakker selvsagt om Olsen – unnskyld, OLSÆD-banden – Egon, Benner`n, og Bjell. Hvor OLSENbanden sprengte pengeskap og jaktet penger og gull, er OLSÆDbanden ute etter et mål; det samme målet som alle andre sædcellene, nemlig å befrukte egget. Deres sidehistorie ved siden av Simen og Cumilla sin farefulle ferd, er både lattervekkende, samtidig som den kan bringe frem noen tårer hos noen av oss. Foruten Olsædbanden har filmen en rekke støttende karakterer, som hjelper Simen og Cumilla på deres lange og farefulle ferd. Filmens skurk, Jizzimo, er selve definisjonen av en erketypisk skurk. Høy på pæra, arrogant, juksemaker, og besatt av å nå frem til egget samme pokker hva prisen skulle bli. Sammen, må Simen og Cumilla, og alle de andre sædcellene, slåss mot kondomer, sæddrepende kremer, angrepiller – de må gi alt de har, for deres ferd blir lang og vanskelig.

Men samtidig forteller filmen oss en annen historie. Om Jens, ung, litt sosial sky og flau, og Lise, som er hemmelig forelska i Jens, og viss mot til å spørre Jens ender med en kveld fylt av lidenskap og flau elskov. Det er ganske imponerende hvordan filmskaperne klarer å fylle så mye satirisk humor inn i en film. Fra vanskeligheten med å sette gummien på staven, til hvordan porno påvirker ungdommelig forventning til ens første ligg.

I tillegg til denne særs så spesielle historien, kommer tidvis heftige musikkinnslag, med en sangtekst som fenger. Kanskje litt for mye – da det er fort gjort å begynne å gå rundt å nynne på «her i pungen» – noe som også var tilfelle med flere av dem som var på førpremieren hvor denne skribenten var og så på filmen.

Alt i alt er Spermageddon en høyst severdig og anbefalt film, og får full pott på alle punkter herfra. Treningskastet 6, ingen tvil.