Studentene på bachelorprogrammet i sosiologi ved UiA er landets mest fornøyde sosiologistudenter. Det viser tall fra Studiebarometeret. Som sosiologer vet vi godt at tallmaterialet ikke gir grunnlag for vidtrekkende konklusjoner, men trenden i tallene er så god at vi tar sjansen på å benytte anledningen til litt selvskryt. For oss som underviser på programmet er dette nemlig en god bekreftelse på at langsiktig arbeid med studiekvalitet og studiemiljø har en effekt. Vi er særlig glad for – og stolt over – at studentene våre finner studiet inspirerende.
Bachelorprogrammet i sosiologi ved UiA gjennomgikk i 2018 en programevaluering. Noen av utfordringene som ble identifisert var at frafallet var høyt og at studentene opplevde svak tilhørighet både til studiet og fagmiljøet. Mye av forklaringen lå i hvordan studieprogrammet var organisert. Studentene i sosiologi hadde alle sine emner sammen med studenter fra andre studieprogram. På enkelte emner var det nesten opptil 200 studenter. Verken studenter eller undervisere kunne skille mellom hvilke studenter som var på hvilke studieprogram, og sosiologistudentene ble derfor – frem til de begynte på bacheloroppgaven i sitt siste semester – bare noen ansikter blant flere. En slik organisering har mange stordriftsfordeler for instituttet. For fagmiljøet og studentene har det åpenbart også mange ulemper.
Etter programevalueringen gjorde fagmiljøet noen omfattende endringer med studieprogrammet. Vi etablerte to nye emner, som reduserte breddeemnene fra 60 til 40 studiepoeng. På den måten har vi fått beholde kontakten med studentene også i det kritiske andreåret. De nye emnene, samt et tredje, ble lagt om til engelsk for å åpne for internasjonale studenter. Selv om de nye emnene også er åpne for studenter fra andre studieprogram og utvekslingsstudenter, er gruppene likevel mindre. Vi har også laget breddepakker, som gjør det enklere for studentene å velge bredde som er relevant og der de samtidig beholder kontakten med sine medstudenter. Vi jobber kontinuerlig med å bedre helheten mellom emnene i programmet, har flere arbeidskrav der studentene må jobbe i grupper og anvende faget praktisk, og er opptatt av å følge studentene tett opp utenfor forelesningene.
De viktigste tiltakene har nok likevel vært det som foregår utenfor forelesningssalen. Med finansiell støtte fra fakultetet har vi gjennomført en studietur og etablert seminargrupper for førsteårsstudentene, som ledes av viderekomne studenter. Vi har også hatt faglige og sosiale arrangementer på kveldstid, i samarbeid med linjeforeningen Prosperitas og Sosiologforeningen i Agder. Disse tilbudene har hatt en uvurderlig betydning for studiemiljøet og har bidratt til at vi som underviser på programmet kjenner sosiologistudentene langt bedre enn tidligere.
Omleggingen har krevd en ekstra innsats fra oss som underviser på programmet. Og mye gjenstår ennå. Vi ønsker blant annet å få plass et bedre tilbud for utveksling, og vi drømmer om å ha mindre studentgrupper i flere av emnene og enda mer interaksjon med arbeidslivet og frivillig sektor. Til tross for at svarprosenten på studiebarometeret er lav, tyder resultatene likevel på at innsatsen har vært verdifull. Vi som underviser på bachelorprogrammet i sosiologi er nemlig også inspirert – av det nye studieprogrammet, av fagmiljøet, og ikke minst av de inspirerte studentene.
Sivert Urstad, studieprogramleder sosiologi ved UiA.
Ann Christin Nilsen, tidligere studieprogramleder sosiologi ved UiA.