Ett vellykket nyttårsforsett
Du vet slutten av året nærmer seg når dine sosiale medier blir bombardert med de der «Your 2020 Wrapped» greiene fra Spotify. Etter å ha sett på min egen i 2019, så la jeg merke til at mye av det jeg hørte på mest var musikk jeg arbeidet med direkte selv. I et forsøk på å finne frem til den lyttegleden som fikk meg til å begynne å spille i utgangspunktet, så bestemte jeg meg for å lytte til et nytt album hver uke. Jeg skrev også omtaler og la de ut på Facebook for å holde meg selv til det. Sosialt press kan være et flott verktøy av og til.
Det var planen…
I starten var planen å høre gjennom alle CD–platene jeg har liggende fra bruktbutikker, konserter, gaver osv. Denne planen ble vanskelig da CD ikke er det mest anvendelige av format. Etter hvert lagde jeg meg en løpende liste med historiske plater jeg ville høre gjennom, nye utgivelser fra artister jeg liker og anbefalinger fra venner. Jeg ble aldri ferdig med lista. Det er vilt hvor mye musikk som har blitt lagd og som fortsatt blir lagd hver dag. Det er vel både fordelen og ulempen med moderne strømming. Det har aldri vært bedre tilgang til musikk (for de som har internett), men samtidig er det vanskeligere enn noen gang å skille seg ut i mengden.
Alle har «sin» musikk
De fleste har hatt en tid i livet der musikk har vært en viktig del av identitetsdannelsen. Derfor har veldig mange et veldig sterkt forhold til «sin» musikk. Det at vi alle er forskjellige gjør også at alle lytter på sin unike måte. Forskjellige virkemidler treffer folk på forskjellige måter. Selv har jeg fått mye ut av å snakke med venner som er opptatt av tekster da jeg ikke tenker så mye over det selv. Det gir meg et nytt øre å lytte gjennom. Det at mange venner også er ivrige å snakke om og dele «sin» musikk har gitt meg en bedre forståelse av hvem de er.
Kanskje det ikke er trash, kanskje du bare ikke forstår det?
Noe annet som ble klart for meg gjennom å lytte mer intensivt til et album kontra å bla igjennom en liste er hvordan musikk kan vokse på deg etter hvert som du forstår den bedre. Det jeg hater mest på fest er når en eller annen hitliste er på og den som styrer velger å hoppe over eller kutte låter kort. Det irriterer meg til en nesten skummel grad.
I enkelte uker hørte jeg på album som jeg ikke helt likte i starten, men så tvang jeg meg til å ikke hoppe over dem. Av og til lyttet jeg enda mer på de låtene jeg ikke likte. Og vet du hva? Jeg tror ikke det finnes dårlig musikk, men det kan absolutt hende at det ikke er skrevet for deg. Oftest er det nok bare ett tilfelle at du mangler kjennskap til sjangerens regler og referanseramme. En venn av meg (what up Simen!) sammenlignet ulike sjangre med ulike språk eller dialekter. Det tar en stund før du skjønner alt. Etter at du har lært språket kan det fortsatt hende at noen fortsatt bare snakker vrøvl, men da avskriver du i hvert fall musikken fra et informert standpunkt.
Topp 10
Som alle gode mennesker som skriver om musikk har jeg laget en «Topp 10 Album» fra 2020, og jeg har valgt de med tanke på stor sjangerbredde og at de kom ut i 2020. Jeg hørte jo også på en del musikk fra tidligere år, men det er jo litt rart med topp 2020-liste som ikke er fra 2020? Så her er ti album fra 2020 som er verdt å sjekke ut i ingen spesiell rekkefølge.
WHEN WE ALL FALL ASLEEP, WHERE DO WE GO? – Billie Eilish
5 Grammys. Bondlåta. Mest solgte debutalbum fra en kvinnelig artist. Trenger jeg si mere? Hun er et fenomen. Deal with it.
World on the Ground – Sarah Jarosz
En flott låtskriver og instrumentalist som har gitt ut sitt beste album hittil. Sarah Jarosz har i dette albumet skapt noe personlig som skildrer flere historier og opplevelser fra hennes hjembygd i et nydelig bluegrass/indie/country sound.
Not Our First Goat Rodeo – Yo–Yo Ma, Chris Thile, Edgar Meyer, Stuart Duncan
Eksperimentell akustisk musikk på sitt beste etter min mening. Å beskrive det er nokså umulig, men vær forberedt på virtuost spill på strykeinstrumenter og mandolin, avanserte rytmer, skitne grooves, flotte soloer og de villeste modulasjonene du har hørt.
I Disagree – Poppy
Youtube–sensasjonen Poppy er nok mest kjent for hennes meget rare videoer, men her leverer hun et særegent album med store kontraster i tyggegummipop og blackmetal sammen med spenstige eksistensielle tekster.
Slutte og Byne – Valkyrien Allstars
Denne gruppen er i en særklasse når det gjelder norsk folkemusikk. Slutte og Byne er ikke tradisjonelt, men heller et utrolig ferskt og ærlig album i folkedrakt. Sannsynligvis min personlige favoritt fra 2020.
Western Swing & Waltzes and Other Punchy Songs – Colter Wall
Outlaw-Country fra en av Canadas voksende stjerner. En utrolig distinkt stemme og flott atmosfære.
Young Star – JUNO
Denne gruppen fra Trondheim har begynt å ta jazz-Norge med storm. Høres rap, frijazz saksofon, vill tromming og abstrakt vokal ut som en god kombinasjon? Ja!
3.15.20 – Childish Gambino
Et variert og eksperimentelt hip hop album fra mannen bak «This Is America». Rik produksjon og flere vakre intime øyeblikk.
Three – Gilfema
Jazzgitartrio med en god dose vest-afrikansk tradisjonsmusikk. Om du vil redefinere gitar for deg selv er det bare å sjekke ut Lionel Loueke her!
A Celebration of Endings – Biffy Clyro
De skotske rockerne i Biffy Clyro har holdt på en god stund, og i 2020 kom det enda et solid eksempel på hvordan en kan kombinere tung rock med meget sangbare pop sensibiliteter.
