Siden 2016 har brannvesenet vært på 73 utrykninger i SiA sine studentboliger. – Det er som regel typiske studentboliger vi mottar bekymringsmeldinger om når det kommer til brannsikkerhet, sier brannvesenet.
Hver sommer strømmer det mange hundre nye, ivrige studenter til Agder. Mange av dem er på jakt etter et ledig rom, og noen studenter som alt bor i byen ønsker å bytte bolig. Flere faktorer påvirker valg av bosted, som leiepris, kvadratmeter, standard og beliggenhet.
Midt i flyttekaoset og kampene om de beste boligene, kan det være fort gjort å overse viktige kriterier som brannsikkerhet. Da journalistene i Unikum skulle finne en ny leilighet i juli, oppdaget vi forskjeller i både standard og kunnskap om brannsikkerhet blant boligutleiere i Agder.
Brannfarlig hos private utleiere
Vi undersøkte ti tilfeldige boliger som var utleid av private aktører. Mange av boligene manglet ordentlig rømningsvei, og andre hadde mindre pålitelig brannutstyr som brannteppe og branntau.
To av ti boliger oppfylte alle brannsikkerhetskravene, der også utleier var bevisst på mulige brannfarer og sikkerhetsregler. Dette var boliger som reklamerte seg selv som “perfekt for studenter” på sidene finn.no og hybel.no. Tre til fire av boligene hadde kritiske mangler som ville gjort dem ulovlige å leie ut dersom brannvesenet skulle foretatt en inspeksjon. De resterende boligene hadde noen få mangler, men var i god nok stand med et brannsikkerhetsnivå som oppfylte kravene.
De nye forskriftene, som skal bidra til et mer konkurransedyktig og åpent leiemarked, har gitt huseier en annen mulighet. Huseiere kan konvertere deler av sin egen bolig til utleieenhet uten å søke godkjenning, såfremt den nye boenheten er knyttet til hovedboligen. Dette har igjen ført til mange uregistrerte leiligheter ikke oppfyller kravene som er påbudt for utleieleiligheter, som at huseier må sørge for at alt står til riktig standard.
Plan- og bygningsetaten i Kristiansand forteller at de stadig får inn bekymringsmeldinger på studentboliger, som oftest fra studentenes foreldre som frykter at boligen ikke er trygg.
- Kravene til brannsikkerhet
- Den som eier boligen har ansvaret for å oppfylle kravene til brannsikkerhet. Disse kravene er:
- Rømningsveier som fungerer.
- Røykvarsler og slokkemiddel. Slokkeutstyr skal være husbrannslange eller brannslokkeapparat med skum eller pulver. Det skal være minst en røykvarsler i hver etasje. Du som eier er derimot ansvarlig for å teste at røykvarslerne fungerer og å melde fra til utleier ved feil og mangler. Utleier skal sørge for at slokkeutstyret blir kontrollert av kvalifiserte fagfolk.
- Hvis boligen som leies ut er en egen utleiedel skal den være godkjent for utleie. Hvis det bare er rom i boligen som leies ut trenger utleier ikke en slik godkjenning.
- Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Høy prioritering
Unikum har også rettet søkelyset mot Studentsamskipnaden i Agder (SIA). Vi ble med på visning, og foretok den samme undersøkelsen av SiA-boligene. Bare i fjor ble det utløst tre branner i SiA-boligene i Grimstad og Kristiansand. To av dem var relatert til kjøkkenet, mens den siste var forårsaket av lading av bærbar pc på kveldstid.
Siden 2016 har brannvesenet vært på 73 utrykninger i SiAs studentboliger. Årlig bruker SIA store summer på å oppgradere brannvarslingsanlegget i studentboligene. I 2018 ble det investert omtrent to millioner kroner på komfyrvakt i alle SiA-boligene.
– Vi har veldig fokus på brannsikkerhet og bruker mye ressurser på det. Studentene merker økt fokus etter at komfyrvakt ble installert på kjøkkenet, forteller leder ved SiA bolig, Heming Bentsen.
Siden nyåret har det blitt installert komfyrvakt på kjøkkenet i alle SiA-boliger. Dette innebærer at man må trykke hvert 15. minutt for å bruke komfyren, hvis ikke vil strømmen til ovnen kuttes og ovnen skrus av. Komfyrvakten er et produkt som ble utviklet i omtrent to år, i samarbeid med firmaet CTM lyng.
– Vi er kjempefornøyde med produktet. Vi har vært i prat med SiA, som vi utviklet produktet sammen med, om å forsøke å overbevise andre studentsamskipnader og andre aktører som for eksempel eldrehjem å ta det i bruk, sier CTM lyngs Stein Jystad, som ledet samarbeidsprosjektet.
I tillegg til komfyrvakt, skal de nye studentboligene har også et avstillingspanel som skal forhindre falsk brannalarm. Disse restarter systemet ved et tastetrykk. Samtidig skal studentboligene være godt utstyrt med brannvarslingsapparat, brannslukkingsapparat og rømningsveier i bygningen.
– Det skal være en brannslange under vasken eller i fellesgangen. Det er forskjellig fra plass til plass, opplyser boligkonsulent i SiA-bolig, Stine Jørgensen.
I tillegg iverksetter SiA andre brannsikkerhetstiltak som brannøvelser hver høst, samt sjekking av brannalarmer én gang i året på alle studentboligene.
Ifølge boligreglementet til SiA-bolig, er leietaker pliktig til å gjøre seg kjent med plassering av brannslanger, rømningsveier og instruks ved branntavlen. Noen ganger forekommer det falske brannalarmer i studentboligene, og da særlig i 02-tiden etter en fuktig kveld på byen. Da kan det ofte friste med litt varm kveldsmat før sengetid. Av og til tar det derimot ikke lang tid før man har glemt den gode, gamle pizzaklassikeren Grandiosa i ovnen. Leietaker får advarsler for uforsiktighet, men kan også risikere få bot opptil 1500 kroner.
– Brannskader har et omfattende skadeomfang, og det blir brukt store beløp på å pusse opp etter en brann. Men SiA har gode rutiner på brannsikkerhet, og dersom noe skulle gå virkelig galt, blir leietakerne godt ivaretatt, forklarer Bentsen.
Han spår en betraktelig nedgang av falske brannalarmer etter innføring av komfyrvakt.
Mistanke om brannfare
Det er fire grupper som brannetaten merker er mest utsatt for potensiell brann i egen bolig; narkomane, innvandrere, eldre og folk med psykiske lidelser.
– Disse har ofte en mye mer feilaktig eller svekket risikoforståelse enn gjennomsnittet, som følge av en annen kultur, utdannelse eller virkelighetsforståelse. Men det er selvfølgelig ikke bare disse gruppene det kan gjelde. Vi må jo jobbe opp imot befolkningen generelt også, sier branninspektør Espen Hovde ved Kristiansand Brannvesens forebyggende avdeling.
Avdelingen har et tilbud der privatpersoner kan sende inn bekymringsmelding dersom man mistenker at eget hjem, eller andre bygg, ikke oppfyller brannsikkerhetskravene. Det er også mulig å gi tips anonymt, noe som vil føre til en inspeksjon av bygget. Dersom det skulle forekomme mangler vil brannvesenet i samråd med huseier og kommunens plan- og bygningsetat samarbeide for å få stedet brannsikkert.
– Vi kommer på befaring der vi mottar melding, og det er som regel steder som er typiske studentbolig-hus, forteller Hovde.
Det har vært tilfeller der brannvesenet har bedømt tilstanden til så dårlig at de har måttet stenge boligen, og kaste ut alle beboerne i boenheten. I slike tilfeller har kommunen en avtale med byens hoteller, som skal tilby midlertidig bosted til beboerne helt til de har fattet en beslutning om hva som skal skje med den brannfarlige bygningen.
– Vi stenger boligen og gir bruksnekt hvis det er fare for liv og helse. Spesielt ser vi på om det ikke er tilfredsstillende varslingsutstyr eller tilfredsstillende rømningsveier. Om disse ikke er på stell så må vi gripe inn, forklarer Hovde.
En ofte oversett detalj som brannvesenet råder leietakerne til å se opp for, er hvordan årstid kan påvirke og utgjøre en fare dersom det skulle begynne å brenne. Dette gjelder spesielt kjeller og sokkelleiligheter med vinduer under bakken, hvor store snømengder i vintermånedene ofte fører til blokkerte rømningsveier.
Begge parter er ansvarlig
Enten man er leietaker eller huseier, så har begge ansvar for å opprettholde og forebygge brannsikkerheten i boligen. Leietaker er ansvarlig for at boligen ikke brenner ned til grunne. Det skal også være mulig for leietaker å bruke rømningsveier. I tillegg skal alle beboerne i boenheten være klar over hvordan man kan bekjempe eller flykte fra en mulig brann. Huseier er på sin side ansvarlig for alt annet som kan gå galt. Det innebærer at huseier er ansvarlig for at det finnes funksjonelle brannvarslings- og brannslukkingsapparat i boligen. Det er også huseier sitt ansvar å sørge for godkjent rømningsvei og at det ikke er andre tekniske problemer med bygget som kan utgjøre en potensiell brannfare.
– Som regel når vi finner feil, så er det ting som er blitt gjort under ombygging og som det ikke er søkt om tillatelse til. Det vi prøver å gjøre da er få dem inn på rett spor, og få dem til å søke innenfor boliglovene. Da slipper vi å løpe etter dem med lovboka.
Dersom brannvesenet skulle komme på befaring hos deg, er du pliktig til å slippe dem inn i boligen. Da vil både leietaker og huseier bli intervjuet for å passe på at dere har opprettholdt deres ansvarsområder. Brannvesenet vil deretter gjøre en gjennomgang av bygningen for å få bekreftet det som er blitt sagt i intervjuene, og fange opp eventuelle problemer som ikke ble nevnt i intervjufasen.
– Vi skal ha fri tilgang til enhver bygning for å kunne forsikre oss om at den er i god stand, i verste fall kan vi få bistand fra politiet der det måtte være nødvendig. Det er ikke anledning for å stoppe oss dersom vi har fått en varsling og mistenker at bygget kan være en fare, påpeker Hovde.
Dersom du mistenker at ditt hjem eller en venns bolig i realiteten er en brannfelle kan du kontakte brannvesenet på kbr@kbr.no eller via telefonnummeret; 478 14 000.
Fem ting du bør være obs på!
Vi har samlet de viktigste tingene du bør være oppmerksom på når det kommer til valg av brannsikker bolig. Spør huseier direkte mens du er på visning, sånn at du (og dine foreldre) kan sove trygt om natten.
- Røykvarsler: se etter en hvit, rund duppeditt i taket, og sjekk om den faktisk funker! Ideelt sett skal den henge på det høyeste punktet i taket, minst en halv meter fra veggen. Det skal være en røykvarsler for hvert rom som er seriekoblet for å varsle hele bygget, hvis det skulle brenne.
- Finnes det mulige rømningsveier fra boenheten? Det skal være frie og åpne rømningsveier. En rømningsvei er kun godkjent dersom døren kan svinge utover, og alle vinduer er store nok til at en one night stand (og du) klarer å klatre gjennom og hoppe ned til brannvesen uten store skader.
- Sørg for at et brannslukningsapparat befinner seg et lett tilgjengelig sted i boligen. Les deg gjerne opp på hvordan man bruker utstyret, pass på at det er vedlikeholdt, og sjekk holdbarhetsdatoen til brannslukningsapparatet!
- Funker det elektriske? Sjekk sikringer, spør huseier om sist en elektriker sjekket anlegget. I tillegg burde du se opp for gamle veggstøpsel og lys- og strømbrytere i boligen. Dersom noen av disse har svimerker, betyr det nok at de har begynt å smelte eller avgi gnister når disse blir anvendt. Rødt flagg! Rødt flagg!
- Bonustips! For Guds skyld: ikke vær dum nok til å starte en brann på egenhånd. Om du enten skulle være skjødesløs når du lager mat eller tar en sigg i sengen.
Tekst: Phally Long Prum og Mats Sauro Høimyr
Illustrasjon: Ruth Heberling
Foto: Mats Sauro Høimyr og Heming Bentsen
