FILMANMELDELSE
Originaltittel: John Wick: Chapter 3 – Parabellum Sjanger: Action, thriller Regi: Chad Stahelski Manus: Derek Kolstad, Shay Hatten, Chris Collins og Marc Abrams Medvirkende: Keanu Reeves, Halle Berry, Ian McShane, Laurence Fishburne, Mark Dacascos, Asia Kate Dillon, Lance Reddick og Jerome Flynn m.fl. Norgespremiere: 31. mai 2019
Parabellum – den tredje akten i John Wicks (Keanu Reeves) blodige hevntokt – tar oss dypere inn i leiemordernes mørke underverden og belyser mange av hemmelighetene den huser. Med en dusør på 14 millioner dollar, og bannlyst fra hotellkjedens nettverk og tjenester, må Wick gjenoppsøke gamle venner og konfrontere nye fiender for å slippe unna New York i live.
Chad Stahelski setter ikke spenningen på vent, men velger heller å plassere deg på kanten av kinosetet fra start til slutt, en posisjon jeg selv har sittet i siden John Wick først ble introdusert i 2014. Keanu Reeves menneskeliggjør spøkelset «Baba Yaga», den usynlige død som gjemmer seg under sengen til gangstere og andre leiemordere like. Han kom seg ut av spillet, for en liten stund, men er tilbake for å straffe menneskene som tok det lille han hadde å tape. De drepte hunden hans, stjal bilen, og brant ned huset. Parabellum, forbered deg til krig.
Filmen fortsetter like etter den forrige sluttet, og Wick står overfor konsekvensene av hans handlinger, berettiget eller ikke. For hans overtredelser mot det høye bord og brudd på hotellets regler, er Wick blitt erklært bannlyst fra leiemordernes hemmelige verden, og har en time på å komme seg ut av New York før alle byens leiemordere konkurrerer om en dusør pålydende 14
millioner dollar.
Med på det hårreisende eventyret finner vi kjente så vel som noen nye ansikter på veien. Ian McShane gjør nok en gang en formidabel prestasjon i rollen som hotellinnehaveren Winston, som sammen med hans lojale følgesvenn Charon (Lance Reddick) bemerker enhver tilstedeværelse med en aroma av fryktinngytende intelligens som gir assosiasjoner til dokkemesteren og hans subjekter. Laurence Fishburne pryder igjen scenen med sin brede røst som undergrunns kongen «the Bowery King», og kontrollerer hvert sekund som sitt eget i en stil bare han kan. Nye ansikter som er verdt å merke seg er Halle Berry som den tøffe, men rettferdige, Sofia, Mark Dacascos som den dødelige «Zero», og Asia Kate Dillon, som for første gang i denne eksplosive serien representerer den ekstreme og totaldominerende makten det høye bord kan levere.
Som i tidligere installasjoner får vi levert kampsekvenser uten sidestykke, presentert i velkomponerte koreografier som bare Chad Stahelski og laget hans kan sette sammen. Scenene er lange, brede, og etterlater ingen rom for bedrag. Slåssingen er kanskje ikke ekte, men denne dødens dans er så autentisk det kan bli, og disse kunstnernes opptreden er ugjenkjennelig som noe annet enn ekte, brutal vold. Knivene er skarpe, skytevåpnene høylytte, og nevene harde som stein.
I tradisjonelt vis pakkes denne brutaliteten i en utsøkt komposisjon som forener bilde, lyd og skuespillerpresentasjoner til det som kun kan beskrives som visuell underholdning i mesterklasse. Om noe skal trekkes for, så er det selvsagt rom for å pirke. Filmens mange blodige scener har et fellestrekk, som er at selve blodet kunne vært av noe høyere estetisk kvalitet, og at det fort kan se litt «falskt» ut, noe det selvsagt også er. Et annet trekk vil være at noen av nærkampscenene varer litt for lenge og mangelen på variasjon er enkelt forklart repeterende. Dette blir som sagt å pirke, og påvirker ikke i særlig grad den overordnede kvaliteten på filmen som nå setter sine spor på sølvskjermer verden rundt.
Parabellum leverer sin latinske ordlyd til det fulle, og John Wicks konflikt eskalerer fra kirurgisk presisjon til ekstrem krigføring. Baba Yaga, en myteomspunnet skrekkfigur kun de verste av oss er kloke nok til å frykte, har kommet ut av mørket.
Anmeldt av: Roger Holmen Larsen
