INNLEGG: I de siste tre årene har jeg viet livet mitt til studentpolitikken. Den politikken studentene minst kjenner til, men som gjør mest for dem.
Noen ganger føles det som en utakknemlig jobb, fordi arbeidspresset står til langt over hodet på deg og annerkjennelsene er små når du først får det til. Andre ganger er det det mest meningsfylte du kan gjøre – jobbe for dine egne.
Jeg har fått lede Agders studentbevegelse i to år, og året før der fikk jeg muligheten til å samarbeide med over 400 tillitsvalgte på universitetet som tillitsvalgtansvarlig. Det hele startet likevel som tillitsvalgt for medstudentene på utviklingsstudiet. Et studie hvor jeg fikk lov til å bli kjent med venner jeg vet jeg vil beholde for resten av livet. Hvor jeg fant datidens største kjærlighet. Hvor jeg fikk utfordre meg selv, bli selvstendig og hvor jeg forstod at mitt lille liv kunne forandre for så mange andre.
Realitetsjekken har vært der med jevne mellomrom. Fra møtet med studentene i Arusha i Tanzania til te-samtalene på gulvet med iranske studenter i Teheran. Verden er urettferdig og vi er heldige som får lov til å ta den utdanningen vi vil, uten at det setter oss i gjeld for resten av livet. Lik rett til utdanning har aldri vært viktigere, og det vil for alltid være en sak jeg tar med meg i mitt engasjement. Utdanning er nøkkelen til medbestemmelse og demokrati. En menneskerett vi alltid skal kjempe for.
Tilbakeblikket
Når man først skal se tilbake på det man har gjort som studentpolitiker, er jeg stolt over arbeidet jeg har fått være med på sammen med mine kolleger. Både de i STA-styret og Studentparlamentet, men også de i Agder og Norge forøvrig. Vi kan se tilbake på store fremskritt for flere tusen studenter som studerer nå, men også for morgendagens studenter. Både lokalt og nasjonalt.
UiA-studentene får snart et nytt bookingsystem. Et system som ikke er en sexy kampsak, men helt nødvendig for å gjøre studiehverdag enklere og utfordringene færre. Prislappen er millionbeløp og studentene har fått føre an i utformingen. Nytt legesenter på campus i Kristiansand er ferdigtegnet og snart klar for byggetrinn 1. Studentene har fått gjennomslag hos politikerne i formannskapet i Kristiansand, og de folkevalgte har for alvor skjønt at de har ansvar også for den elendige studenthelsa vår. I Grimstad er vi like rundt hjørnet med samme tilbud.
Eirik Andreassen Mo er ansatt som det første studentombudet på UiA. Studentene ble hørt av UiA-styret og fikk en hjelpeinstans uavhengig fra saksbehandling og som ikke skulle måtte følge lojalitetsprinsippet. Han har hjulpet mange studenter i vanskelige saker, og flere skal få muligheten til å søke hjelp også i fremtiden. Stortinget har nemlig vedtatt at stillingene skal være permanente på alle høyere utdanningsinstitusjoner.
Studentidretten har etter mange kamper endelig fått muligheten til å søke hallplass på lik linje med andre aktører i Kristiansand, og internasjonal solidaritet har fått mer penger på UiA-budsjettet enn før. UiA-studentene fikk gjennomslag for at UiA skulle investere mer i studenter som ikke får ta studier i utlandet, fordi de har brukt sin stemme for rettferdig. Et internasjonalt ansvar vi alle har.
Ingrid Lunds mobberapport er norgeskjent for de ærlige tallene om studenter som blir mobbet i akademia. For første gang har vi også fått tall på seksuell trakassering. Studentorganisasjonen i Agder samarbeidet med Ingrid, og jeg personlig fikk bli kjent med en av de vanvittig mange vitenskapelige ansatte som hver dag legger ned sin innsats for oss. Til dem vil jeg si tusen takk.
Studentene førte an og Ingrid Lund gav oss stemmen politikerne og rektorer i hele landet har tatt på alvor. Nye varslingssystemer innføres, studiestartene endres og ansvaret tildeles tydeligere enn noen gang før. Studentene reiste seg og studentene vant.
Modige #metoo-historier har rystet akademia og på nytt har lederne i vår sektor fått et slag i magen. Debattene florerer og vår egen rektor har tatt det nasjonale ansvaret det er å være rektor. Han leder arbeidet for konkrete tiltak i forebyggingen av seksuell trakassering.
Ny universitetsbystrategi i Kristiansand er snart klar med konkrete tiltak flere hundre studenter har spilt inn. Grimstads plan kommer til neste år. Parkeringsavgift og miljøfond, bussbilletter og ny vrimlehall, flere forelesningssaler og bedre grupperom, og ikke minst praksis i alle utdanninger er gjennomslag studentene i samarbeid med andre har kjempet gjennom den siste perioden. Selv i en sektor hvor endringer skjer sakte, har mye skjedd på svært kort tid.
Et punktum settes
Enda et kapittel i vår lange studenthistorie avsluttes. Og om kort tid skal det velges en ny leder og et nytt styre som skal ta studentbevegelsen videre. Jeg og mitt styre skal takke av etter enda et års tjeneste for våre medstudenter.
Når et punktum settes ligger det mye bak. Ord, debatter, handlinger og følelser. Det er med stolthet jeg kan si at jeg har vært med på å bruke min stemme for andre mennesker. Jeg vet jeg har vært med å forandre. Ikke alene, men i fellesskap. Derfor vil jeg si tusen takk til alle samarbeidspartnere, men spesielt takk til Kristian, Benedicte, Birgitte og Aina. STA-styret jobber sammen og i fellesskap finner vi de gode løsningene. Takk også til Mohammad som har vært praktikant hos oss det siste semesteret. Jeg har lært at ingen er flyktninger, men mennesker på flukt. Mohammad har gitt meg perspektiver jeg for alltid vil ta med meg. Og ikke minst, Irene. Studentenes husmor. Hun som er limet i studentpolitikken og som inviterer inn, skaper trygghet og legger til rette for at de som vil, får muligheten til å jobbe for medstudenter.
Nå er tiden inne for å drikke litt mer øl, trene litt mer regelmessig og sove litt lengre på morgenkvisten. Jeg skal bli student igjen og jeg gleder meg til å bare være en av dere.
Jeg takker for meg og setter et tydelig punktum her. Det er en tid for alt. Og min tid er ferdig. Punktum.
Tekst: Kai Steffen Østensen
