Studenter i emnet internasjonal politikk ved UiA simulerte en fredskonferanse i FN. Målet var å gi dem mer innsikt og forståelse i hvilke problemer FN står overfor i dag.
– Grunnen til at vi er samlet i dag er på grunn av krisesituasjonen som er i Jemen nå, sier Jemens delegat i FN Jørgen Vister.
Han går egentlig statsvitenskap på UiA, men spiller i dag rollen som Jemens utsending i FN som et ledd i utdanningen.
Det er studenter fra emnet internasjonal politikk som har møtt opp for å representere landene i FNs sikkerhetsråd, samt noen inviterte land som er direkte med i konflikten. Studentene var derfor delegater fra blant annet Iran, USA, Storbritannia, Jemen og Russland. Alle med et felles mål om å skape fred i et konfliktfylt Jemen.
Selv om alle ønsker fred, er det tydelig at de ulike nasjonene jobber for å fremme sin egen agenda. Vister fra Jemen har lyttet til hva verdens nasjoner har å si om situasjonen som pågår i hans hjemland, han opplever at det er delte meninger i salen.
– De virker som at flere her på en måte skjønner det samme som vi gjør, men det har kommet litt rare utspill fra Iran som vi ikke er noe særlig tilhengere av.
VETOMAKT
Selv om de fleste hadde smilet på lur i de hete debattene, var det likevel blodig alvor blant delegatene om hva som skulle gjøres for å skape fred i Jemen. Storbritannia i lag med flere andre land presenterte sine løsninger for fred. Disse ble møtt med skepsis fra nasjoner som Russland, Kina og Iran.
De største nasjonene i FNs sikkerhetsråd har vetorett i forhandlingene. Det vil si at hvis ett land med vetorett sier nei, vil ikke forslaget gå gjennom.
Russland er en av nasjonene med vetorett. Landet brukte vetoretten sin hyppig på Storbritannias forslag for fred, samtidig valgte Storbritannia å bruke sin vetorett når Russlands synspunkt ble fremmet.
ET MAKTPOLITISK SPILL
Det ble etterhvert klart at flere nasjoner hadde sine egne motiver i diskusjonen om fred i Jemen. Det hele så ut som et maktpolitisk spill der spesielt stormaktene fikk mye innpass grunnet deres vetorett. Hensynet til sivilbefolkningen og den humanitære krisen måtte til tider vike for stormaktenes interesser. Dette gjenspeiler i noen grad slik situasjonen i FN er i dag mellom vetomaktene. Regionleder Gunnvor K. Andresen i FN-sambandet synes dette er uheldig.
– Jeg synes vetomaktene brukte vetoretten litt ukritisk i dag. Samtidig synliggjør det den makt vetolandene har.
Likevel var Andresen svært fornøyd med den aktive deltakelsen fra studentene. Som ordstyrer måtte hun selv ta seg en tenkepause mellom de innholdsrike diskusjonene.
KONFLIKTEN I JEMEN
Jemen ligger sørvest på den arabiske halvøy og har en befolkning på omtrent 28 millioner, ifølge FN. Etter den arabiske våren i 2011 tok Abed Rabbo Mansour Hadi over som president i Jemen. Dette ble ikke godt mottatt av en sjiamuslimsk gruppering i landet kalt Houthi-bevegelsen, de gjennomførte et statskupp i 2014 og fjernet president Hadi fra makten. President Hadi svarte med å søke hjelp fra Saudi-Arabia som sammen med en sunnimuslimsk dominert koalisjon aktivt gikk inn for å bekjempe Houthienes statskupp gjennom å bombe Houthi-mål i Jemen. Den sjiamuslimske stormakten Iran gikk derimot inn for å aktivt støtte den sjiamuslimske Houthi-bevegelsen.
Det hele er en interessekonflikt mellom Houthi-bevegelsen og styresmaktene i Jemen. Mens Houthiene ønsker mer selvstyre i landet, ønsker de internasjonalt anerkjente styresmaktene med president Hadi i spissen å ta tilbake kontrollen over Jemen.
FN har kalt konflikten verdens største humanitære krise. De anslår at 80 prosent av befolkningen i Jemen har behov for humanitær hjelp fordi krigen har skapt mangel på medisiner, mat, helsepersonell, sykehus og annen infrastruktur.
LOBBYVIRKSOMHET PÅ GANGEN
FN konferansen hadde flere innlagte pauser i forhandlingene. Dette åpnet opp for at nasjonene seg imellom kunne snakke uformelt på gangen og legge sine slagplaner. Vegard Møller studerer statsvitenskap på UiA, men under rollespillet fungerte han som Saudi-Arabias delegat. Han brukte pausene sammen med Frankrike, Storbritannia og USA til å finne en løsning på konflikten som ikke Kina eller Russland ville nedstemme.
– Russland og Kina har vetorett, og det er det alt kommer til å stå og falle på. Det betyr at vi må dessverre gjøre mye av dette på Russland og Kinas premisser, forteller Møller.
På motsatt side av gangen sto Russlands delegater og diskuterte med Kina. De var klare på at de ikke ønsket noen form for militær intervensjon i Jemen som et ledd i mulig fred.
– Vi er veldig for suverenitetsprinsippet så det gjør jo at vi ikke vil ha noen form for styrker inn i Jemen. Verken fredsbevarende eller andre, sier en av Russlands delegater.
Indonesia er en av nasjonene som sto i en ganske unik posisjon i fredsmeklingen. De har gode relasjoner til alle landene som er sentrale i konflikten.
– Vi er fredsmeklere. Nå får du litt “inside information” her, men vi ønsker å kunne komme fram til en løsning på en mest mulig fredelig måte, og unngå å utnevne noen som syndebukk i denne konflikten. Det vil føre til videre ustabilitet og ikke fred, forteller en av Indonesias delegater.
EN MANGELFULL LØSNING
Etter mange timer med diskusjon ble det endelig vedtatt en resolusjon for fred i Jemen om at: «FN-styrker midlertidig skal sikre havnen i Hodeida for tilførsel av nødhjelp samt opprette trygge soner for nødhjelp». Dette var det eneste av mange forslag som kom seg forbi stormaktenes vetorett. Sivilbefolkningen og den humanitære krisen i landet ble tilsynelatende nedprioritert på grunn av stormaktenes vikarierende motiver og egeninteresser.
– Alle land anerkjenner altså behovet for nødhjelp til befolkningen som sulter! Imidlertid ble det ikke avklart hva slags nasjonalitet disse styrkene skal ha, ei heller ble de gitt noe mandat i form av tvangsmakt. Altså ser det ikke ut til at situasjonen i Jemen kom til noen endelig løsning denne gangen heller, opplyser førstelektor Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg som var med å arrangere rollespillet.
Tekst og foto: Andreas Guthe
Leave a Reply