Studenter på Handelshøyskolen klager mest på eksamenskarakterene sine. Gjerne klages det på det de fleste vil påstå er gode karakterer.
Juss-student ved Handelshøyskolen Linn Tune Haaland forteller mange lar seg stresse av kravene til å ha gode karakterer. Hun er også leder av linjeforeningen Justitus.
– Karakterpresset er skyhøyt, folk klager på både B og C. De som kommer inn på juss er gjerne vant til å prestere godt på videregående og å få gode karakterer. Så kommer de hit og ligger plutselig i medianen. Mange har vanskelig for å se seg selv i midten, sier hun.
Vil dempe presset
Ved jusstudiet er det kun de sju beste som er garantert plass ved profesjonsutdanningen i Bergen etter endt bachelor. Resten må søke med karakterer fra videregående. Dessuten er det flere arbeidsgivere som ser mye på karakterer når de ansetter.
– Det er ikke til å stikke under en stol at karakteren ofte reflekterer hvor god du er til å skrive og lese, noe som juss i stor grad handler om. Samtidig ønsker vi å gjøre noe med karakterpresset. Vi har planlagt å arrangere ulike bedriftspresentasjoner hvor de ulike aktører kan vektlegge at det er mye annet enn karakterer de ser på, sier Haaland og presiserer at studiemiljøet er veldig bra.
Eksamensleder ved UiA, Linda G. Bø, ser mye av den samme trenden.
– Jeg har et overordnet inntrykk av det er litt annerledes på Handelshøyskolen, i forhold til de andre fakultetene. På Handelshøyskolen klages relativt mer på høye karakterer. Mens det eksempelvis på sykepleie klages mer på strykkarakterer. Der er studieprogresjon veldig viktig. For dem så vil forskjellen på en stryk og en E være kjempeviktig, om de skal kunne fortsette på studiet, sier Bø.
Ingen garantier
Uten å være sikker, har hun inntrykk av at antall klager på eksamenskarakter har økt de siste ti årene. Hun tror de aller fleste studenter er godt kjent med sin klagerett, men at enkelte ikke helt vet hva en klage innebærer.
– Min opplevelse er at mange er kjent med rettighetene, men kanskje ikke tilstrekkelig kjent med hva som faktisk skjer, selv om de krysser av på at de har forstått når de sender inn klagen. Besvarelsen din sendes til en ny klagekommisjon, hvor karakteren din kan gå opp, ned eller bli stående. De som sensurerer vet ikke hva den opprinnelige karakteren var. Vi har eksempler på studenter som har fått indikasjon på at de lå an til en bedre karakter, så har de klaget og fått en dårligere en.
Utover å be om begrunnelse før man eventuelt klager, råder hun studenter om følgende:
– Vær klar over at du sender til ny ekstern og intern sensor. Det er ingen garantier her. Man må vurdere det litt kritisk, fordi det er klagesensur som blir stående, sier hun.
På UiA har man rett på til klage inntil tre uker etter at man fått karakteren. Man klager ved å sende inn et elektronisk skjema. Begrunnelse har du som student også rett på frem til en uke etter at du har mottatt resultatet.
Tekst: Matias Smørvik
Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen
