Studietiden betyr for mange sitt første møte med arbeidslivet – enten i deltidsstillinger eller i sin første fulltidsjobb. Uansett om du jobber ved siden av studiene eller er nyutdannet på vei inn i fulltidsjobb, er det viktig å kjenne til hvilke rettigheter du har som arbeidstaker. God kjennskap til lover og regler kan sikre at du får det du har krav på og gjør deg bedre rustet til å håndtere utfordringer som kan oppstå på arbeidsplassen. I denne månedens spalte går vi gjennom de 5 vanligste juridiske problemstillingene studenter møter på arbeidsplassen rundt lønn, pause, ferie, sykdom og overtid.
-
Hvem eller hva bestemmer hvilken lønn jeg skal få?
Lønnen din fastsettes i utgangspunktet av arbeidskontrakten som du inngår med arbeidsgiveren din. Faktorer som stillingstype, utdanning, arbeidserfaring og alder vil være avgjørende for hvor høy lønn du har krav på. Arbeidsgivere har stor frihet til å bestemme lønnsnivået, men det finnes regler og unntak som påvirker dette. Her er de tre viktigste faktorene utover arbeidskontrakten som regulerer hvor mye du får i lønn:
Tariffavtale
Dersom arbeidsplassen din har en tariffavtale, vil denne avtalen ha stor innvirkning på hvilken lønn du får. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver. Avtalens innhold varierer fra bransje til bransje – men sørger for at de i samme bransjen får samme rettigheter – og har lik lønnsstige. Hvis arbeidsplassen din er bundet av en tariffavtale, vil den vanligvis fastsette minimumslønnssatser. Dette vil ofte stå i arbeidskontrakten din, så det kan være lurt å se gjennom den – eventuelt ta kontakt med arbeidsgiveren din for avklaring.
Lovpålagt minstelønn i enkelte bransjer
I Norge har vi ikke en generell minstelønn som gjelder for alle. I enkelte bransjer er det likevel innført lovpålagt minstelønn, for å sikre arbeidstakerne en minimumslønnssats. Nærmere om hvilke bransjer om omfattes, samt hva minstelønnen er i disse bransjene finner du her: https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/lonn/minstelonn/
Røde dager
I alle bransjer har du som arbeidstaker rett på 50% ekstra betalt på røde dager; altså søndager og helligdager, med mindre annet er spesifisert i avtalen. Helligdager inkluderer 1. nyttårsdag, 1. og 2. juledag, Skjærtorsdag, Langfredag, 1. og 2. påskedag, Pinse, Kristi himmelfartsdag, 1. mai og 17. mai. Dersom du har jobbet på en rød dag anbefaler vi at du dobbeltsjekker lønnsslippen – slik at du sikrer at du får riktig betalt!
-
Hvor mye pause og ferie har jeg krav på?
Alle ansatte har rett til pauser etter et visst antall timer. Ifølge Arbeidsmiljøloven skal du ha pause hvis arbeidsdagen er lengre enn 5,5 timer. Dersom arbeidsdagen overstiger åtte timer, skal pausen være minst 30 minutter. Hvis du må bli på arbeidsplassen eller være tilgjengelig i pausen – regnes pausen som arbeidstid og skal dermed være betalt!
Ferieloven gir alle ansatte rett til minst 25 virkedager ferie per år, med en ekstra uke for de over 60 år. Feriepenger utgjør minst 10,2 % av fjorårets lønn og utbetales vanligvis ut like før ferien, ofte i juni. Feriepenger må tjenes opp, som tilsier at dersom du er nyansatt – vil du ikke få utbetalt feriepenger i den første sommerferien.
Utover det lovpålagte minstekravet, kan man ha krav på mer ferie dersom dette fremgår av arbeidskontrakten din. Les deg derfor opp på arbeidskontrakten, og forhør deg med arbeidsgiver dersom du er usikker.
-
Hva er mine rettigheter dersom jeg blir syk?
Ved kortvarig sykefravær kan du bruke egenmelding i opptil tre dager, forutsatt at arbeidsgiver har en egenmeldingsordning. Ved fravær utover tre dager kreves sykemelding fra lege for å få sykepenger. Sykepenger tilsvarer 100 % av din vanlige lønn, men du må ha vært i arbeid i minst fire uker og være minst 20 % sykemeldt.
Som student har man en rett til sykestipend fra Lånekassen dersom man er syk i mer enn to uker, og er 50 prosent studieufør. Sykestipend vil si at lånet ditt blir gjort om til stipend for den perioden du er syk. Du kan maksimalt få sykestipend i 4 måneder og 15 dager i løpet av et studieår.
-
Har man alltid krav på overtidsbetaling?
Ja! I henhold til Arbeidsmiljøloven har du krav på overtidsbetaling dersom du jobber utover alminnelig arbeidstid. Alminnelig arbeidstid i Norge er vanligvis 9 timer per dag, eller 40 timer per uke – så alt arbeid utover dette defineres som overtid. Overtid gir minst 40 % tillegg på timelønnen, med unntak for stillinger som for eksempel ledere med stor frihet til å styre egen tid. Noen tariffavtaler kan gi bedre overtidsbetaling enn 40%, men det kan aldri ikke være lavere enn 40 %.
Mange studenter opplever at de jobber innenfor den alminnelige arbeidstiden på 9 timer, men likevel overskrider den avtalte arbeidstiden. For eksempel kan en student være satt opp til 6 timer, men faktisk måtte jobbe 8 timer. Dette anses som merarbeid, ikke overtid, ettersom det fortsatt ligger innenfor lovens rammer. Noen arbeidsgivere velger imidlertid å betale overtid for merarbeid, men dette avhenger av arbeidsavtalen din eller eventuelle tariffavtaler
-
Hva gjør jeg hvis det oppstår noe ubehagelig på jobb?
Mange unge opplever usikkerhet rundt hva de kan gjøre hvis de føler seg dårlig behandlet på arbeidsplassen. Ifølge Arbeidsmiljøloven har alle ansatte rett på et arbeidsmiljø fritt for trakassering, mobbing eller diskriminering. Hvis du opplever noe ubehagelig, er første steg ofte å ta opp saken med enten arbeidsgiveren eller verneombudet på arbeidsplassen. Alle arbeidsplasser skal ha et verneombud med taushetsplikt, som har et ekstra ansvar for å sikre at forholdene på arbeidsplassen er trygge. Hvis problemet ikke blir løst, kan du også vurdere å ta saken videre til Arbeidstilsynet, eventuelt til gratis rettshjelpsorganisasjoner som Studentjuristen.
Studentjuristen er et lavterskeltilbud der studenter kan få gratis juridisk rådgivning. De kan bistå med å klargjøre hva du har rett til på arbeidsplassen, eller skive formelle henvendelser til din arbeidsgiver dersom dine rettigheter som arbeidstaker er brutt. Dette kan være en trygg måte å få hjelp på, uten at du trenger å bekymre deg for høye kostnader eller vanskelige juridiske prosesser. Studentjuristen kan også bistå med rettshjelp innenfor andre områder som husleierett, arv- og familierett, avtalerett og diverse andre rettsområder. Les mer her: https://studentjuristen.no/
