Etter en intim konsert på Østsia møter vi Kaveh. I år byttet han om til å rappe på engelsk for å kunne konkurrere i rap-eliten.
Hei Kaveh, hvordan syntes du konserten gikk?
Jævlig bra ass, mann. Jeg visste ikke hvor mange mennesker som skulle komme, men jeg har estimert sånn 100 stykker der. Og jeg har spilt for sånn 15 000 mennesker, men det handler veldig mye om hvor mye de menneskene som er der tilfører. Her var alle engasjerte, liksom. Til tross for at det ikke var altfor mange var det her tipp topp, ass.
Hvordan er det å opptre på mindre lokaler kontra det å opptre på større scener?
– Litt sånn jeg sa. Det spørs helt på crowden og hvilken energi de tilfører meg. Men man foretrekker jo alltid å spille foran store publikum. Personlig liker jeg masse mennesker, men det har sin sjarm å spille sånne intime settinger. Du får mye mer kontakt med folk og du vet folk er mye mer til stede da. Det blir mye mer personlig.
Har du spilt i Kristiansand tidligere?
– Ja, sier Kaveh og peker på hans egen autograf på veggen.
– Jeg så faktisk at navnet mitt stod der. Rett ved der hvor Astrid har skrevet “Astrid er digg”. Ser du hvordan hun skrev det rett ved siden av Kaveh? Jeg tror hun gjorde det bevisst, jeg vet ikke. Kanskje hun er tiltrukket av navnet mitt, jeg håper det.
Hvorfor begynte du å rappe på engelsk?
– Det var på tide å komme seg fra “Tippeligaen” til “Premier League”. Jeg har alltid hatt sånne ambisjoner om å spille i eliten. Jeg vil bli verdens beste rapper. Jeg har vært veldig vokal om det, selv i låtene mine på norsk så har jeg snakket om ambisjoner om å nå ut større og sagt det i intervjuer tidligere. Så på mange måter har jeg bygget opp under dette.
– Det er veldig uhørt at folk etablerer seg på et språk og switcher. Det er liksom 2-3 folk som har gjort det tidligere i Skandinavia, og det er nesten en tabu ting å gjøre. Hva skal man si? Det er ikke mange som puller det off, men jeg veit jeg har det i meg. Det å kunne brilijere i to forskjellige språk og stå der med rak rygg. Hvilken norsk aktør flipper egentlig norsk og engelsk under et sett så elegant liksom? Jeg har ikke opplevd det.
Hvordan har feedbacken vært?
– Jævlig bra. Men det er en nyetableringsfase. Det handler om å gjenvinne tillit. Folk har vendt seg til et bilde, og nå representerer du et produkt som i og for seg er det samme, men med et annet språk, og da tar det litt tid for at folk venner seg til det. Jeg merker at mennesker som ikke har så mye forhold til min gamle katalog elsker det. Men folk som på en måte har et tett forhold til de norsk språklige låtene mine… Der krever det litt mer smøring før de er med på løpet. Men folk flest er positive. Det er det viktigste og jeg har fått mye kjærlighet fra utlandet, så det bekrefter jo at vi er på vi er inne på noe riktig her.
Det er jo også flere norske artiser som har prøvd seg på engelsk, men så har det ikke hørtes så bra ut.
– Ja, det er litt det. Du må ha en engelsk identitet du bærer da. Hvem er du når du snakker engelsk? Og for å finne ut av det så må du putte deg i settinger hvor du snakker engelsk. Også må du rett og slett bare ”redefine your character”. Det er det det faller på. Det er litt ukultur å snakke engelsk i sosiale settinger i Norge. Du blir fort sett litt ned på eller sett på som pretensiøs. Så allerede der er det en psykisk barriere du må knekke og være litt arrogant på det. Bare si ”fack you” jeg kan snakke engelsk og det høres flytende ut. Det er litt innstillinga du må ha. Ellers så kommer folk til å alltid skulle finne feil ved deg.
Kaveh trekker på skuldrene.
– Fack dem.
Har du støtt mye på janteloven i løpet av karrieren?
– Hele livet mann, har jeg vært et offer for det. De sier vi lever i et krabbesamfunn i Oslo og jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men det kjenner jeg meg igjen i. Det er mange som i snikende former skal liksom begrense deg. Nei, hva skal man si? Folk er folk uansett og det handler om å ha tillit til seg selv, så ordner ting seg. Uansett hva du vil i livet så må man ha tillit til seg selv, sier han og smiler.
Har du noen mål fremover?
– 2018 er året jeg får internasjonalt gjennombrudd, 100%. Et konkret mål er å ta over USA og bygge en fan base der. Samtidig bygge en bro fra Norge til US og Inkludere mennesker i reisen.
– Norden har så mange internasjonale sensasjoner, men så fort folk blower opp, så driter de i markedet sitt. Ja, de kommer til Norge og spiller låtene sine og bare: “Ja, vi elsker deg Norge”, men de ekke med på å fundamentalt bygge et miljø, eller ta med artister fra scenen sin på verdensturne. De må lære fra andre utenlandske artister. Når Drake drar på turne, så har han med seg tre personer fra sitt lokale miljø, gjennom hele verden. Jeg er av samme arten. Hvis jeg får suksess og jeg får internasjonalt fotfeste, da vil jeg naturligvis se tilbake til Oslo og Bergen og tenke: “Okay hvem av disse menneskene kan være med å rett og slett utvide kulturen?”.
– Så jeg vil bare være med og bryte ned janteloven og gi folk globalt spillerom. Bransjen tror ikke helt på at du kan bli en global sensasjon som rapper. Det er rap og da briljerer USA. Du må liksom være fra Compton og ha skutt tre stykker for å ha en sånn persepsjon. Eller hvilken som helst stereotype som har festa seg i bakhodet. Jeg skal vise dem liksom. Det er ikke noe problem for meg å gå i Brooklyn i et gatehjørne og freestyle for dem. Du må ha det i deg. Om du er fra et fjell i Finland eller fra hooden i Atlanta så handler det om produktet og deg som menneske til syvende og sist.
Tekst: Didrik Rud
Foto: Espen A. Pedersen
