Professor Morten Goodwin ved Campus Grimstad lager egen podcast om kunstig intelligens (KI) for å bli en bedre formidler. Unikum spør om hans tanker om teknologien og fremtiden.

Jeg er veldig glad i å formidle, så det å lage en podcast er for meg en måte å formidle egen forskning på, forklarer han.

– Slik kan jeg tenke gjennom hvordan dette skal treffe for et allment publikum. Jeg er veldig glad i å snakke til ikke bare fageksperter, og å lage podcast er for meg en måte å gjøre det på. Med andre ord er det en viss egeninteresse i dette prosjektet ved at jeg vil bli en god formidler.

På spørsmål om hvorfor folk bør høre på Goodwin påpeker han at det er veldig hyggelig om folk hører på.

– Men fordi den springer ut av en egeninteresse hadde jeg fortsatt laget den selv om ingen hørte på. Det er jo en podcast som handler om teknologi og KI, og konsekvensene av KI, så hvis man er interessert i teknologiutvikling og hvordan KI påvirker samfunnet eller hva KI egentlig er, så er dette en podcast som burde passe godt. Publikummet er allmennheten som er interessert i KI på et populærvitenskapelig nivå, forklarer Goodwin.

Fordeler og ulemper

På tross av at han elsker å formidle om temaet, innrømmer Goodwin at det er både fordeler og ulemper med KI.

– Det er et «dobbeltbladet sverd», som det heter på engelsk. Det er som smørkniven, du kan stikke den i naboen eller smøre smør på brødskiven.

Altså er det et tveegget sverd. Med andre ord kan det brukes til veldig mye negativt, som å drive krigføring eller manipulasjon, forklarer Goodwin.

– Men det kan også brukes til enormt mye positivt, som å gi elever en bedre undervisning, persontilpasse oppgaver, forbedre medisinsk forskning eller oppdage dysleksi tidlig. Gjennomsnittet av alt det jeg sier er at jeg er åpenbart positiv til teknologien!

Flittige studenter

Det har kommet en undersøkelse som viser at UIA-studenter er landets flittigste når det kommer til bruk av KI. Hva tenker Goodwin om det?

– Jeg tenker at det er veldig fremtidsrettet å jobbe med KI, og alle dem som blir utdannet fra Universitetet i Agder kommer til å bruke KI hele sitt liv. Derfor lover det veldig godt at de er de flittigste i hele landet. Så jeg synes det er kjempebra at de flinkeste i landet er fra mitt universitet.

Likevel er det som med all teknologi, den må brukes riktig, understreker han.

– Jeg oppfordrer mine masterstudenter til å bruke det, f.eks. ChatGPT. Ikke til å skrive hele oppgaven, åpenbart, men til å gjøre språkvask eller være kritisk til egen oppgave og så videre. Med andre ord vil jeg at masterstudentene mine skal bruke det, men være ærlige om bruken og kunne stå inne for det den skriver. Hvis en student har skrevet hele abstrakten, innledningen eller konklusjonen med KI har du brukt det feil, men hvis du har brukt det aktivt som en sparringspartner, og kan stå inne for alt innhold, har du brukt det riktig. Jeg ser i alle fall ikke noen forskjell fra språkvask eller rettetasten i Word, bare at dette er mye bedre.

Binderser

Dagens kunstige intelligens er allerede skremmende god, og eksperter har spådd at den kan bli farlig i fremtiden. Et av disse tenkte scenarioene kalles for «The Paperclip Maximizer»-scenarioet. Men Goodwin er ikke helt overbevist.

– Paperclip maximizer-scenarioet er jo dette tenkte scenarioet hvor en KI får i oppgave å lage binderser og med det for øye gjør alt og alle om til binderser, tar mennesker til fange for å lage binderser og så videre.

Det er et veldig hypotetisk scenario som ikke har noe realisme på noe som helst måte, mener Goodwin.

– Men det som skjer, som kan ligne litt, er at vi får ekkokamre. Vi får jo KI veldig ofte mange steder, sosiale medier presenterer for eksempel nyheter ved hjelp av KI. Og ChatGPT er trent på mye data fra den samme databasen. Og slike ekkokamre er mye skumlere og kan ødelegge mye mer enn den KIen som presenteres i paperclip maximizer-scenarioet. Så jeg har ikke noe tro på paperclip maximizer scenarioet i all overskuelig fremtid.

Scenarioet ser for seg at den tenkte KI-en ikke har noe ønske om noe godt, den ønsker bare å lage binderser, forklarer Goodwin.

– Det er jo ikke slik at ChatGPT, for eksempel, har et ønske om noe som helst. Den er ikke så autonom som den tenkte KI-en i scenarioet. Den kontrolleres av mennesker, sensureres av mennesker, og OpenAI har veldig kontroll på hva den får lov til å spytte ut. Den kan definitivt være farlig, men vi ser ingen eksempler på at den er på et paperclip-nivå på noe som helst måte.

Generell kunstig intelligens og jobber i fremtiden

Når det kommer til spørsmålet om generell kunstig intelligens, mener Goodwin at det er et vanskelig spørsmål.

– Vi er nok nærmere enn vi tror! Det er vanskelig å spå nøyaktig, men hvis du må ha et tall vil jeg si femten år. Men det kan godt hende at det er dobbelt så mye, tre ganger så mye eller enda fortere. Men det er i alle fall om ikke altfor lang tid. Det er uungåelig at det kommer, slik jeg ser det nå.

Som en konsekvens av dette ser Goodwin for seg at vi må tenke veldig annerledes om jobbmarkedet i fremtiden.

– Vi tenker nå på jobb som en måte å tjene penger på, og en måte å finne mening i tilværelsen på, ikke sant? Hvis du ikke har noe å gjøre er det mye vanskeligere å finne mening. For å løse pengeproblemet må vi finne på noe. Borgerlønn kan være én slik ting. Jeg tror egentlig ikke utfordringen er der, utfordringen er snarere; vi kommer til å få oppgaver som KI kan gjøre veldig godt som mennesker har lyst til å gjøre. Og så tror jeg det blir mange flere frivillige systemer. Jeg vil feks gjerne forske uavhengig av om jeg får betalt, andre liker å lage mat osv, avslutter Goodwin.

 

 


Bildene er hentet fra: https://mortengoodwin.no/press-photos

og tatt av Grethe Nygaard, Ole Alvik & Vegar Herstrøm

Forfatter

, , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.