På Kick får enkelte studenter spesialbehandling som billigere alkohol og kortere kø, mens resten må stå utenfor og vente. Er dette konturer på et organisk studenthus i sentrum? Hvorfor får ikke da alle studentene like fordeler?
På dansegulvet er det alltid fullt på torsdager. Musikken har klare rytmer som kan sees igjen i den duvende massen på gulvet. De ser ut som en egen liten enhet, alle disse menneskene. Stuper man uti derimot, blir det fort noe annet. Alle på dansegulvet er kjente for deg. Små vink fra alle hjørnene er rettet mot deg. Alle smiler. Slik er livet på et sted der alle kjenner alle, der alle har den samme sinnsinnstilling, alderen og rusmengden. Slike steder hvor alle møtes på samme tid hver uke, og «byen» fort blir ensbetydende med. Dette er et hus for likesinnede. I alle fall for studenter. Studenter med et lite merke på bank-kortet sitt. Enten fra studentorganissjoner som Mercurius, Emporium, Justitius eller Touristicus. Ja, til og med KSI får fordeler på Kick!
Har du flaks, har nemlig dine respektive studentorganisasjoner ordnet for deg et helt eget sted. Der du kan droppe køen, komme inn gratis – og for de ekstra heldige – også henge fra deg jakken uten å betale. Kick nattklubb har skapt seg et eget studenthus. Ja, de aller fleste bartenderne og dørvaktene er sågar også studenter. Med alt snakket om at kommunen har kjøpt lokaler for å gi det til studentene, så har Kick, uten hjelp fra kommunen, allerede skapt en atmosfære for studentene der de kan danse og føle seg litt ekstra tilpass når de skipper køen.
Men hva tjener egentlig utesteder i Kristiansand på å gjøre jobben som i de fleste andre studentbyene er overlatt til studentene, universitetene og kommunen? Kick har peilet seg særlig inn på fakultetet Handelshøyskolen ved UiA, for her har samtlige studentorganisasjoner fått i stand en avtale med Kick, så da er det ikke rart at man etter hvert kjenner igjen fjesene på utestedene, de fleste er fra samme fakultet. Det Kick har klart ved denne avtalen er å skape et fast sted for medlemmene av HH ved UiA, da avtalen Kick har med studentorganisasjonene innskrenker retten til å bruke andre lokaler når de skal ha arrangementer. Avtalen krever også (den ene avtalen Unikum faktisk fikk informasjon om) at studentorganisasjonen arrangerer én fest i året hos Kick. På denne måten har Kick sikret seg en trygg og fast kundegruppe, særlig fra HH-fakultetet. Noe som er godt gjort i en by som Kristiansand, hvor utesteder går konkurs både til høyre og venstre. Kick er blitt mindre avhengig av oljearbeidere, og den generelle økonomien, da studenter mottar det samme stipendet likegyldig av hvor mange i kommunen som mister jobben.
Avtalene studentforeningene har med Kick, har vært vanskelige å få tak i, men fordelene er ikke vanskelige å finne ut av. Alle i studentforeningene fronter stolt sine fordeler. Både Mercurius, Justitius og Emporium har egne grupper på Facebook der fordelene studentene får på Kick blir ramset opp og informasjon om kommende arrangement blir delt. Gruppene er ganske like, informasjonen om fordelene er mulig å lese for alle, men for å se hva som blir postet i gruppen må man være medlem i organisasjonen. Til tross for at alle de tre øvrige studentorganisasjonene er medlem av Handelshøgskolen på UiA er dog ikke avtalene like. For der Mercurius får gratis garderobe, får ikke Justitius og Emporium samme fordelen. Det er i alle fall ikke nevnt blant fordelene på Facebook, slik som det er for Mercurius. Riktignok er Mercurius større enn de to andre studentorganisasjonene. Men det ville vel i teorien bety at Kick heller vil fylle garderoben med gratis jakker, enn å la de som betaler for garderobe få en plass. Er forskjellsbehandling kutymet til byens nyeste «studenthus»?
Tekst: Roar Frivold Skotte
Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen
