I forrige utgave skrev vi litt om SiAs organisasjonsstruktur, og vi forsøkte å ha fokus på hvordan den er relevant for deg som student. I denne utgaven ønsker vi å dykke litt dypere inn i driften av SiA. Vi spør oss for eksempel om hvordan studentsamskipnadens driftsresultat – eller arbeid og overskudd, kommer til gode for studentene. Den forrige utgaven ga også en pekepinn på hvordan SiA driftes på toppen – gjennom studentene i SiAs styre, så det er noe vi også vil se nærmere på i denne utgaven.
Før man tar en titt på SiAs drift bør man se på den generelle definisjonen til en studentsamskipsnads drift. Det kan for eksempel gjøres gjennom Lovdata, hvor loven om studentsamskipsnader står festet. Lovdata skriver at en studentsamskipnad er et eget rettssubjekt, og at «Bare studentsamskipnaden er overfor kreditorene ansvarlig for sine forpliktelser». Betyr det at samskipnadens forpliktelser – som er å ivareta studentenes velferd – er ansvarlig overfor kreditorene, men ikke for studentene? Så fremt en student ikke er en kreditor for studentsamskipnaden, da. Svaret er enkelt: «nei» fordi en studentsamskipnad har hverken en eller flere eiere.
Den konkrete virksomhetsformen til en studentsamskipnad kan være vanskelig å forstå seg på. Er samskipnaden en privat, kommersiell bedrift eller en offentlig finansiert institusjon? Eller kanskje en privat, ideell bedrift? Man skulle kanskje trodd at Lovdata ga noen gode svar på dette, men det er vel en årsak til at jusstudenter er blant de studentene som har lengst utdanningstid. En studentsamskipnad er faktisk noe for seg selv. Det er et selskap man kaller et særlovsselskap, selv om selskapsformen bygger på og minner om et aksjeselskap. Det betyr altså at selskapet har en egen lov for hvordan det skal driftes og virkes.
For at en studentsamskipnad skal utøve sin virksomhet, altså ivareta studentenes velferd, kan samskipnaden stifte eller delta i selskap. Det betyr at studentsamskipnaden eier aksjer eller andeler i et selskap. En studentsamskipnad kan nesten sees på som et kommersielt selskap, men forskjellen ligger i hvordan selskapet blir finansiert og hvordan overskuddet fordeles. Finansiering vil vi komme litt tilbake til i neste utgave.
Siden en studentsamskipnad nesten kan regnes som et kommersielt selskap, betyr det da at studentsamskipnaden for eksempel kan skaffe seg et overskudd og sette overskuddet i egen lomme? Foruten om regnskapet, som vil bli nærmere presentert i neste utgave, finnes det dessverre ingen flere konkrete bevis for at overskuddet kommer studentene til gode. Likevel er det en viktig bemerkning om hvor overskuddet går. Etter spørsmål rettet til den administrerende direktøren for SiA, Pål Harv, har han svart at etterskuddet går til andre formål, som for eksempel til Velferdstinget i Agder. Da kan Velferdstinget i Agder, med overskudd fra SiA bruke overskuddet på for eksempel studentaktiviteter. Kort fortalt så betyr dette i sum at du som student får mest igjen fra kostelige middager hos SiA Mat ved å engasjere deg i studentaktiviteter og delta på arrangementer som UiA eller linjeforeninger arrangerer.
En rask oppsummering fra forrige utgave: styret til studentsamskipnadene er avgjørende for driften av dem. Det er styret som bestemmer retningslinjene til studentsamskipnadene, og det er studentene som vanligvis har flertall som representanter i styret, slik det er ved SiA. For å kunne dykke dypere nedi styrets drift har jeg snakket med styrets leder, Sofie Klit.
Sofie begynner med å fortelle litt om hvordan det er å være styreleder. Hun svarer at hun syns at det er gøy, at det er betydningsfullt og givende, samtidig som at hun føler på et stort ansvar.
– Å være student og samtidig styreleder for en organisasjon med en omsetning på 270 millioner kroner er litt spesielt. Du har et ansvar for velferdstilbudene til rundt 15.000 studenter, men du har også et ansvar overfor de ansatte i samskipnaden, og for en ansvarlig drift av organisasjonen. Men det er viktig å si at jeg langt ifra står alene med det ansvaret, vi er mange som løfter i flokk, forteller Sofie.
Som ny styreleder ble hun godt tatt imot av både de andre styremedlemmene og administrasjonen i SiA. På spørsmål om det er travelt svarer hun at det er som forventet av en styrelederrolle i et særselskap, som en studentsamskipnad.
– Det spørs vel hvem og hva man sammenligner seg med, men styrevervet honoreres, så på den måten er det ikke så veldig annerledes enn for andre studenter som har jobb på siden av studiene, svarer Sofie.
Selve SiA-styret møtes omtrent sju ganger i året. I forkant av møtet er det styreleder og administrerende direktør som setter agendaen, og med utgangspunkt i denne, utarbeides et saksfremlegg av administrasjonen. I tillegg kan styret også fremme saker til styremøtene. Strukturen på selve møtene er veldig lik andre møter der man har vedtakssaker, men tonen i møtene er uformell og det er lav terskel for å ta ordet.
På spørsmål om Sofie syns hun har oversikt i sakene som fremmes i styremøtene, kommer det frem at hun vet hva hun gjør, og hvilken rolle hun har. Sofie får også spørsmål om hun synes styremedlemmene sine meninger og tanker kommer frem. Hun svarer bekreftende, og hun legger til at diskusjoner oppstår i styremøtene.
– Men det å diskutere er viktig, og det å få frem et meningsmangfold er bare bra. Vi har ulike perspektiver og bakgrunner, men i siste ende har vi alle samme mål, nemlig at Sørlandet skal være Norges beste sted å studere!, fortsetter hun.
Etter å ha snakket med både den administrerende direktøren for SiA, Pål Harv og styrelederen av SiA, Sofie Klit gir SiA et bekreftende, helhetlig inntrykk at det er en studentsamskipnad som har større åpenhet. Det har ikke vært noen vanskeligheter for en som skulle være nysgjerrig og interessert i SiA sine prosesser, hvilket er oppløftende i en tid der innsyn og åpenhet tilsynelatende forsvinner sakte, men sikkert.
I neste utgave vil vi ta en litt grundigere titt på hvordan budsjettet til SiA fungerer, da vil vi forhåpentligvis få en bekreftelse på hvordan overskuddet som SiA får fra oss studenter kommer oss studenter til gode.
.jpg){kind=link}