Når man for første gang flytter for seg selv, har man en bratt læringskurve. Jeg har selv måttet tatt flere hundre butikkturer de første dagene fordi den mest innlysende ingrediensen på kjøkkenet ikke nødvendigvis er oregano. Så kommer du hjem fra butikken og innser at du ikke har ostehøvel. Sånn som dette går som regel de første dagene i nytt kollektiv, i hvert fall for meg.
Den første opplevelsen din som selvstendig leietaker kan være kollektivlivet. Å bo i kollektiv er for mange en naturlig start på studentlivet. De første dagene går til å kartlegge hvilke ting man faktisk trenger i en bolig. Jeg har selv bodd i forskjellige kollektiv i fire år, hvor det har vært minst fire andre rundt meg. Det er faktisk så lærerikt at man burde få studiepoeng for det. Noen flytter inn med venner, andre flytter inn med ukjente. Selv har jeg for det meste bodd med ukjente, og jeg vil si det har fungert bra for meg. Så risikerer man ikke å miste vennskap man allerede har. Å bo i kollektiv med folk du aldri har møtt er en fin måte å skape seg et sosialt nettverk som ny student, man kan ha tacokvelder eller andre finurlige kvelder. Å tilpasse seg andre er god læring. Da må man godta og akseptere at man må vaske stekepannen etter noen andre for fjerde gang før man selv kan lage mat, og dette kan bevege hjerteroten. Basert på noen av mine opplevelser har jeg skrevet opp noen punkter som jeg tror vil være nyttige å ha. Dette er mine ti bud for å bo i kollektiv:
- Det er utrolig sosialt og koselig. Det å sitte på kjøkkenet i fellessamtaler kan føre til gode samtaler. Og det er veldig koselig å ha noen å snakke med når man lager pasta for N’te gang.
- Noen dager er det utrolig irriterende å forholde seg til andre mennesker. Jeg tror ikke jeg trenger å utdype meg noe mer på dette punktet.
- Det begynner alltid bra, og man er alltid enig om vaskesystemet og innkjøp av fellesartikler som oppvaskmiddel og toalettpapir. Tips: Ha et ark på kjøleskapet med rullerende vaskesystem.
- Se nummer 3. Det ender aldri slik. Ha alltid en toalettrull på rommet ditt.
- Du kommer til å bli veldig oppmerksom på hvor mye matolje du hadde sist gang du brukte den.
- Det er ikke gitt at alle har lært seg å lukke skap, så pass på hodet når du tar ut av oppvaskmaskinen. Egen erfaring tilsier at smerten som kommer av å slå hodet i stor fart på vei opp fra oppvaskmaskinen er noe man bør unngå for enhver pris. Man trenger at alle hjernecellene er tilgjengelig til eksamen.
- Det kommer et punkt der du i protest spiser skiver fordi alle stekepanner og gryter er skitne. Men dette kan også være godt for studentøkonomien så prøv å se det positive i det.
- Se punkt nr. 7. Har du nådd dette punktet er det viktig å puste inn og ut ti ganger for deretter å komme seg over det og ta tak i vaskemoppen. For å si det fint, av og til må man bare ”get over it”.
- Hvis du på liv og død må ut av huset 08.00, ikke anta at badet er ledig 07.30. Planlegging er nøkkelen her. Men just in case: ha alltid tørrsjampo tilgjengelig.
- Husk å ta vare på de andre du bor med og sett gjerne av en hyggelig samtale med dem for å bevare husfreden. Hensyn er viktig her. Skal du ha vorspiel, spør om det er greit. Skal du ha venner over for tacokveld, spør om det er greit. Dette åpner og for at de du bor med spør deg når de skal ha vorspiel (praktisk med tanke på øving til eksamen).
Nå har jeg listet en del punkter som kan virke litt skremmende, og det kan det bli til tider. Men! Du kommer til å ha noen av de beste latterkulene der. Ta vare på dine roomies og ha ”husrådsmøter” hvis man har kommet til punkt 2, 4 eller 7. Det er viktig å trives der du bor, så en samtale istedenfor å holde inne visse irritasjonsmomenter kan være overaskende nyttig. I det større bildet er ikke åpne skap og mangel på rene stekepanner den største utfordringen man møter på i hverdagen.
Alt i alt vil jeg konkludere med at det å bo i kollektiv er utrolig lærerikt, og du får venner du ellers ikke hadde kommet over i din hverdag. Du bygger rett og slett et nytt nettverk. Det er utrolig gøy å ha noen å drikke morgenkaffen med, noen å ta en prat med over middagslagingen og få en ”god morgen” fra på blåmandagen.
Tekst: Aina Aarsheim, tillitsvalgtansvarlig i Studentorganisasjonen i Agder