Da jeg gikk på barneskolen på begynnelsen av 2000 tallet fikk vi innprenta Blekkulfs budskap;
”Vi miljødetektiver må passe på,
for fremtiden begynner nå.
Vær på plass der det skjer
med kart og kompass
og forstørrelsesglass.”
Av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 skjedde det mye bra frem til år 2015, men helt i mål kom vi ikke. I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt, og nesten alle verdens land skrev under på at de skal bruke de neste 15 årene – frem til 2030, på å nå alle de 17 målene. Målene er ambisiøse og Norge har forpliktet seg til å være med på å realisere dem her hjemme. Men vi skal også bidra så andre land får realisert dem.
Et av de viktigste målene er bærekraftsmål 4; Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. For å nå alle 17 bærekraftsmålene er god utdanning, og god tilgang på utdanning grunnleggende viktig. De fleste av undermålene og indikatorene for punkt 4 handler om tilgang på grunnutdanning. Høyere utdanning nevnes spesielt i punkt 4.3, som sier at alle kvinner og menn skal få tilgang på høyere utdannelse til en overkommelig pris. I Norge er vi så heldige at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, og stort sett er tilgangen på høyere utdanning gratis.
For å ha den beste kunnskapen om hvordan man når bærekraftsmålene er det viktig at universitetene tar en proaktiv rolle i forskning, i undervisning, men også ved å være fyrtårn i samfunnet. Diskusjonene om parkeringsavgift på campus florerer i Kristiansand for tiden, og ved å avkreve parkeringsavgift for ansatte og studenter som velger å reise på en måte som ikke bidrar til å nå mål 13 – Stoppe klimaendringene, viser universitetet at de tar bærekraftsmålene på alvor. Parkeringsavgift kan kanskje virke som en dråpe i havet i den store komplekse virkeligheten, men for å nå bærekraftsmålene må man tørre å ta avgjørelser som kan oppfattes som upopulære. Det er som det gamle utrykket sier; mange bekker små, gjør en stor å.
Universitetet i Agder (UiA) gjør nok mye som kan regnes som å arbeide for å nå bærekraftsmålene, likevel har de ikke systemer på plass som underbygger måloppnåelsen. Ved NTNU – Norges største universitet, har de vedtatt som en del av sin strategi; Kunnskap for en bedre verden, at de skal arbeide systematisk med å nå bærekraftsmålene.
Universitetet i Bergen har vedtatt at de skal være klimanøytrale innen 2050, litt mindre ambisiøst enn FN, men dog arbeider de i alle fall for det. Å etterstrebe en bærekraftig og miljøvennlig utvikling innen forskning og undervisning, men også i campusutvikling bør være av høy prioritet for UiAs ledere, og også en del av UiAs årsplaner og strategiplaner.
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har fått miljøfyrtårnsertifisering. Det betyr at de har rutiner og systemer på plass som gjør at de er med i arbeidet for å nå bærekraftsmålene gjennom lokale tiltak. SiA viser med dette at de har studentene i fokus, fordi det er studentene, og alle de andre unge menneskene i verden, som skal arve kloden våre ledere i dag forvalter.
For at Blekkulfs formaning fra min barndom skal nås, trengs det mange fyrtårn. Jeg håper at UiA kan være et av dem, men jeg håper aller mest at du også vil det. For det er kombinasjonen av kunnskap og holdninger som gjør at vi alle sammen handler til det beste for samfunnet, og det er kun gjennom felles handling og felles innsats at bærekraftsmålene nås.
Så la parkeringen koste en tier, og husk å sortere søpla di i kantina.
Bruk hodet – vi har bare en klode.
Les også:
Parkeringsavgift snart på plass
Parkeringssagaen
Parkeringssagaen del 2
Parkeringsavgift på plass
Tekst: Kristian Bjelbøle Bakken, nestleder Studentorganisasjonen i Agder (STA)
Illustrasjon: Camilla Rennesund
Leave a Reply