Tyskere er flinke oppfinnere, det er nok kjent i hele verden. Mercedes, Diesel, Koch, Guthenberg alt dette er navn som står for store forandringer og oppfinnelser i historien og alle av dem kommer fra område som i dag betegnes som Tyskland. Jeg er dessverre ikke noe særlig flink oppfinner, men kommer fra Tyskland likevel.

For tiden er det store spørsmålet om det finnes atter en tysk oppfinner som akkurat nå er student i Bergen. Vedkommende oppfant en måte å kvitte seg utrolig rask med studielånet. Hvordan det funker? Man trenger flere ting for at dette fungerer: Du må være del av en minoritetsgruppe, man trenger en professor som er flink til dårlige vitser, en flink advokat og et ydmykuniversitetsstyre. De fleste av dere skjønner vel hva jeg vil ut på. Det var Khrono som skrev først om saken til en tysk student ved UiB som føler seg krenket av en vits om tyskere som «har vært her før og nå kommer snikkende inn igjen». I tillegg kom det en historie som professoren fortalte og som omhandler Hermann Hesse og en student som ble gal av å lese «Steppenwolf» Long story short, studenten varslet til universitetsledelsen, universitetsledelsen beklagde på det sterkeste, studenten engasjerte en profilert advokat og UiB ønsker hele saken henlagt, som kan tolkes slik at de betalte det som studenten krevde. I etterkant blev det klart at studenten fikk 10.000 kroner – holder altså ikke helt for å betale ned studiegjeld – og det ikke for å ha blitt krenket, men for «lekkasje» i varselsystemet.  

Vel, hvorfor skriver jeg om dette her? Mine første tanker da jeg leste dette var: «Gud, atter en tysker som ikke har noe form for humor og som – som man sier i Tyskland – går til kjelleren for å le.» Men kanskje vi skal se litt mer reflektert på denne saken, siden den inneholder mange aktuelle saker som «krenkelseshysteri», «diskriminering» og «diskusjonskulturen». 

En vits er avhengig av konteksten 

La oss begynne med krenkelser. Er vi for lett krenkede? Det er et valid spørsmål, siden alle av oss føler seg sikkert krenket den ene eller den andre gangen. Og det er selvfølgelig komfortabelt, siden vi som krenkede er i en offerrolle som gir oss makt og mulighet for ansvarsfraskrivelse. På den andre siden er det også lov å spørre om det var så harmløst som det ser ut ved første øyekast. Tenker vi litt out of the box og sier at en tysk professor ville ha sagt akkurat det samme, bare om jøder. Hvordan ville det ha forandret utsagnet? Selvfølgelig ville mange da reagert på det og det ville ha blitt en stor skandale. Men man må også si at det er konteksten som er avgjørende her. Så, la oss spørre hva som er konteksten her? 

For å bruke det forrige eksempelet om igjen. Om en tysk professor ville ha sagt at jødene ha vært her før og kommer snikende inn igjen, ville han ha bygget på et narrativ – om jødene som infiltrerer samfunnet – som har blitt oppfunnet av nazistene. Professoren ville ha dermed stilt seg i en linje med disse nazistene. Den norske professoren ved UiB har, mest sannsynligvis, referert til krigstiden. I dette tilfellet har han ikke stilt seg i en linje med nazistene og lignende personer, men mer bygget på et narrativ som har preget etterkrigstiden i Norge, der samfunnet var preget av en påtvungen krig og en invasjon. I tillegg finnes det sterk tysk arbeidsmigrasjon til Norge. Så, fra faktasiden er det valid å si at tyskerne har vært her før og at de kommer inn igjen. Om dette skjer snikende, noe som antyder en infiltrasjon, noe hemmelig og uønsket, det er åpent for debatt.  

Noe annet som utsagn kunne insinuere er at tyskerne ikke har forandret seg siden nazi-tiden. At det er det samme folket med de samme dårlige formål som kommer trengende inn i dette landet her. Derfor må vi spørre oss, om tyskerne i dag må stå for den tyske historien resten av tiden? Det er en vanskelig diskusjon, når man skal sette strek under historien. Nazi-tiden endte for rundt 75 år, det er ikke mer enn et øyeblikk i verdenshistorien. Dessuten har nazi-tiden preget Europa som ingenting annet siden Napoleon, der Frankrike har tatt over nesten hele Europa. Da lurer jeg på om man kunne si at franskmennene var her før og kommer nå snikende inn igjen. Egentlig et interessant spørsmål…  

Kjemper vi for oss selv eller for en gruppe vi identifiserer oss med? 

En annen ting jeg lurer på er hvorfor den tyske studenten tok det så personlig. Følte studenten at han eller hun (man vet ikke om det er en gutt eller en jente) kom snikende inn i dette landet? Følte vedkommende seg tatt på fersken? Eller er det mer den mentaliteten at «jeg må stå opp for folket mitt». Er det litt som mørkhudede personer kjemper verden overfor rettferdighet for afroamerikanere? Den tyske studenten i Bergen som en ensom forkjemper for et fornærmet tysk folk? Jeg antar at professoren kanskje ikke en gang visste at en tysk person var i rommet, selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite det. Men siden denne gangen kom vi ikke inn med uniformer, hakekors og latterlige barter, er det ikke så lett å se hvem som er tysk og hvem ikke. Det er selvfølgelig annerledes om man gjør en vits om mørkhudede personer og det åpenlyst sitter en slik person i rommet.  

Men da spør jeg meg… er det bedre å gjøre en vits, som går på bekostning av andre samfunnsgrupper, når de ikke er til stede? Eller er det kanskje enda verre, siden man da gjør narr av dem bak deres rygg, uten at de har mulighet å stå opp for sine rettigheter og kjemper mot stereotyper og fordømmer som ligger til grunn for slike vitser? Det er jo enhver sin gode rett å dele sine meninger, også i form av spøk og vitser, uansett på hvem sin bekostning de går, så lenge det ikke er hatefulle ytringer. Er det ikke meningsfriheten vi er så stolte av? Jeg tenker at ethvert utsagn sier mer om den som ytrer det, enn om den det handler om. Hvor mye vi må tåle er opp for diskusjon, men det er akkurat i konflikt og diskusjon at det skjer utvikling. Kanskje vi kan alle bli klokere om vi tar dårlige vitser som utgangspunkt for diskusjon og samskaping av mening, istedenfor å bare bli fornærmet.  

Mange spørsmål og jeg har ingen gode svar. Det finnes kanskje ikke svar på dette og kanskje sitter en og hver av oss med sitt eget svar. For min del er det viktigste som vi kan lære av denne saken, at vi må gå sammen (ikke for tett sammen; husk KORONA) og dele våre svar med hverandre. Snakk om det. Si ifra til hverandre og prøv å forstå ståstedet til den andre. Hvorfor mener vedkommende det? Hva er bakgrunnen for den andres tankegang? Hva kan jeg lære ut av det? Ville studenten ha gått til foreleseren etter forelesningen og delt sine bekymringer med professoren, kunne hele saken kanskje vært løst på en bedre måte… kanskje ikke… hvem vet? Men, da ville vi kanskje også ha hatt en tysk oppfinner mindre… just kidding 

Skrevet av: Jaamac Philip

Forfatter

, , , , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.