Hva betydde egentlig den karakteren jeg fikk på eksamen? Skal jeg klage? Dette er to vanlige spørsmål mange studenter stiller seg i juni og januar. Et spørsmål mange stiller seg etter å ha gjennomført et emne er om man kunne gjort noe annerledes, noe bedre. Dagens ordning krever at studenten selv må be om begrunnelse på karakteren sin. Universitetet er da lovpålagt til å gi begrunnelse. Vi ønsker at studentene skal få automatisk begrunnelse på karakteren. Det vil gi et større læringsutbytte for studentene.
Studentorganisasjonen i Agder har vedtatt, både i sitt politiske måldokument og som en egen resolusjon at studenter skal få automatisk begrunnelse på gitt karakter. NSO har vedtatt det samme i sin handlingsplan for 2016-2017. Studentbevegelsen har et klart ønske om å skape en forandring som gir studentene mer læring, fordi læringsprosessen stopper ikke etter eksamen, den er kontinuerlig.
Tilbakemelding og medvirkning er to av områdene hvor UIA scorer dårlig på studiebarometeret. Ønsket om automatisk begrunnelse er saken som har engasjert mest blant vanlige studenter det siste året. Innføring av automatisk begrunnelse vil både gi studentene større følelse av å bli hørt, men vil også gi dem bedre tilbakemelding på sitt arbeid.
For å forebygge frafall og styrke gjennomføring er det viktig at universiteter og høyskoler er villige til å se på alle virkemidler som kan sørge for mer læring. En god utdanningsprosess får vi gjennom å sikre god læring i alle ledd. Et ledd hvor vi åpenbart kan hente ut mer læring er vurdering- og tilbakemeldingsleddet. Hvem av de faglige ansatte ville ikke anbefalt sine barn å be om begrunnelse av karakter?
Ved Universitetet i Oslo har de innført en prøveordning med automatisk begrunnelse. Der har man sett at kostnaden ved å ha automatisk begrunnelse ikke er vesentlig høyere enn kostnaden rundt dagens klageordning. Man får altså et større læringsutbytte uten en vesentlig økning av ressursbruk. En ordning med automatisk begrunnelse sparer sensor, eksamenskontor og studenten tid, og tid, det er penger. Økonomi er uansett ikke alt, dette handler om å øke studentenes læringsutbytte. Vi må alltid etterstrebe best mulig læring for at studentene og Norge skal lykkes.
Et kjent argument som brukes mot å innføre nye tiltak er at vi ikke har nok kunnskap. Universiteter og høyskoler må være en ideell plattform for å teste tiltak som kan styrke læring. Hvis tiltakene koster mer enn de smaker kan de alltids reverseres. Vi må alltid ønske å forbedre oss. Hvis ikke universitets og høyskolesektoren viser vilje til læring og fornyelse, hvem skal da gå foran?
Tekst:
Kristian B. Bakken (Fagpolitisk ansvarlig i STA),
Jacob Haugmoen Handegard (studentrepresentant i studieutvalget)
Foto:
Arne Borgersen,
Malin Andrea Eriksen
Les også:
Går all in for eksamensbegrunnelse til alle
