Kommentar: Inkludering til besvær

På Studentparlamentets møte i februar 2018 ble det vedtatt en internasjonal strategi. En strategi om inkludering, med spesielt fokus på internasjonale studenter.

Syv konkrete strategiske punkter ble vedtatt. Strategien legger vekt på positiv internasjonalisering på campus, med ønske om flere engelske bachelorgrader og tettere kontakt mellom norske og internasjonale studenter.

Strategien ble utformet som en del av en studiepoenggivende praksis, og i sin spede start ble det arrangert et møte der ESN Agder, Fadderstyret, Servicetorget, Internasjonalt kontor, og ansatte fra ledelsens stab deltok. På dette møtet ble det drøftet flere ulike veier til en best mulig inkludering av internasjonale studenter. Videre ble det gitt innspill til strategien på tillitsvalgtsamlinger på alle fakultet i løpet av høstsemesteret. Spesielt godt husker jeg den tillitsvalgte som brøt ut: «Hva?! Er ikke de internasjonale studentene med i den vanlige fadderordningen? Det er jo helt høl i huet!».

Og nettopp det den tillitsvalgte sa da, resonerte godt i mine ører. For hvordan sikrer vi egentlig at internasjonale studenter som kommer til UiA får møtt flest mulig norske studenter? Jo, vi må la de få delta på de arenaene der båndene mellom norske studenter knyttes. En av de aller viktigste sosialiseringsarenaene for studenter i Norge er nettopp fadderukene. Og det har alle vi som arbeider for og med studenter en felles forståelse om.

• Les: Leder: Ikke kødd med ESN
• Les: Vil slå sammen ESN og Fadderstyret

En annen viktig arena er i kollokviegruppene, men hvis ikke du har blitt kjent med noen i fadderuka, er det ikke sikkert det er så lett å bare ta kontakt med en gruppe for å jobbe med den. Derfor er det viktig at forelesere lager kollokviegrupper, på den måten sikrer de akademisk ansatte at alle studentene deres blir kjent med andre studenter de studerer med. Dette er et tveegget sverd, for om man tvinger sammen kollokviegrupper, så oppfordrer man til internasjonalisering og motvirker ensomhet på samme tid. Ensomhet er en av de faktorene som bidrar til størst frafall i høyere utdanning.

Om faddergruppa og kollokviegruppa ikke består av de samme folka, så blir man kjent med enda flere, og de som kanskje ikke hadde mulighet eller lyst til å være med i fadderuka, får en sjanse til å bli like godt kjent som de som var med.

STA ønsker ikke å legge ned verken ESN Agder, eller Fadderstyret – men vi ønsker at de skal samarbeide om sine fadderuker. Jeg tror Fadderstyret har mye å lære av hvordan ESN Agder arbeider, og sannsynligvis kan også ESN Agder lære noe av Fadderstyret. Nå er det viktig at vi fokuserer på det som er viktigst i saken, nemlig hvordan vi kan lage den beste mulige studiestarten for alle studenter, fordi vi vet at det første året har så inderlig mye å si for hvordan studietiden din blir.

Og det er jo et pluss om den tyske utvekslingsstudenten på faddergruppa får deg til å ville reise på utveksling. Da kan vi snakke om et globalt mindset på UiA.

Tekst: Kristian Bjelbøle Bakken, nestleder for Studentorganisasjonen i Agder