I disse dager er det en stille og taus trussel som utfordrer det norske språket. Sakte, men sikkert, blir språket vårt plukket fra hverandre og erstattet av et nytt fremmedspråk som egentlig ikke har noe her å gjøre. Jeg snakker selvsagt om det engelske språket og dets invasjon av det norske språket.
De senere årene har det vært en nærmest invasjonsartet eksplosjon i bruken av engelske ord og uttrykk i det norske språket. Stadig flere og flere norske ord og uttrykk blir skviset ut til fordel for engelske ord. I mange tilfeller er det nå blitt mer vanlig å bruke det engelske ordet fremfor å bruke det faktiske norske ordet som har den samme betydningen. Nå er det ikke lenger salg, men «SALE» som mange butikker markedsfører det som, og det er mer vanlig å se folk kalle det «Fake news» enn de norske ordene falske nyheter. I stedet for skrivemaskin kalles det printer, i stedet for rovdyr blir det ofte kalt predator (Jeg skal si det med en gang; ja predator er et faguttrykk, men på godt norsk heter det rovdyr), og rare ord som whataboutism får stadig større innpass. Innenfor idrett heter det tydeligvis ikke kommentator eller sportsvert lengre; nå kalles det speaker eller et eller annet fantastisk ord som skal virke så mye mer kult kun fordi det er på engelsk.
Det norske språket blir stadig mer og mer utvannet, og får stadig mindre og mindre verdi. Norske ungdommer snakker i enkelte tilfeller mer engelsk enn de snakker norsk, og gjerne med minst tre engelske ord per setning. Og det er ingenting som tyder på at det kommer til å ta slutt helt med det første – snarere tvert imot, det ser ut til at dette er noe som kommer til å fortsette i tiden fremover. Og som bare blir mer og mer sosialt akseptert, av grunner jeg aldri kommer til å forstå meg på.
Denne utviklingen er for meg en urovekkende trend, som truer det norske språket, og med det den norske kulturen vår. Som jeg sier til de jeg debatterer dette med: det tok våre forfedre to hundre år å skape et eget, norsk språk. Det har tatt dagens generasjon bare tjue år på å rive ned det arbeidet igjen. Og dette kan skape uante problemer for oss alle, i hvert fall for dem som ikke er vant til å snakke halvt norsk og halvt engelsk. Bruk av «halvengelsk» eller gebrokkelig fornorsket engelsk, kan fort føre til forvirring og misforståelser, og kan være veldig frustrerende å høre på til tider – enda de fleste av oss nok tier om det fremfor å klage til de vi snakker med.
Stopp denne utviklingen, bevar det norske språket, og hold engelsken for seg selv. Enten snakk rent norsk, eller rent engelsk. Det er ikke så vanskelig, er det vel?
Skrevet av: Mattias Johannessen
