Det var ikke før Mia løftet ansiktet opp fra dataskjermen, at hun la merke til Tobias som var kommet hjem.
«Hvordan har dagen din vært?».
Han lå utstrakt på sofaen med ansiktet klistret til mobilen. «Bra, åssen var jobb?»
«Bra …».
Så ble det stille. Som to skygger satt de på hver sin side av rommet. Det lå en urovekkende stemning i luften. Alt de kunne høre var viftestøy fra PC-en. Til slutt var det Mia som brøt tausheten.
«Er du fortsatt glad i meg?»
Tobias fortsatte å trykke på mobilen. Langt om lenge stoppet han opp. «Hæ? Hva sa du?».
En ny, trykkende stillhet. Tobias himlet med øynene, sukket dypt og sa:
«Hva har jeg gjort galt nå, da?»
Mia holdt pusten. Det knøt seg i halsen på henne, og øynene sved.
«Jeg orker ikke mer …».
Først nå fikk hun hans fulle oppmerksomhet.
«La oss slå opp».
Du er nok inne i en tid hvor verden brytes sammen, livet føles meningsløst og selvtilliten når bunnen. Det finnes mange faser en går igjennom når hjertet er knust. Kanskje du er i en fase der du drar ut på byen hver kveld, eller kanskje du ofte gråter deg selv i søvn. – Kan hende du trodde du var på bedringens vei, men så endte du nylig opp med å fylle–tekste eksen? Slapp av, de fleste av oss har vært der. Jeg tror at kjærlighetssorg er noe vi alle må igjennom, og ta lærdom av på hvert vårt vis. Likevel vil jeg dele historien om Mia, i håp om at den kan lette litt på hjertet ditt i en ellers vanskelig periode.
Når kjærligheten tar slutt
Mia kunne ikke forstå at et menneske som ville gjøre alt for henne, plutselig var så ugjenkjennelig og sta. Hun savnet oppmerksomheten og komplimentene han tidligere hadde gitt. «Du tar dem jo aldri til deg!» freste han tilbake da hun først uttrykte sin misnøye. For hver dag som gikk ble Mia mer usikker på seg selv. Hun følte seg ikke lenger attraktiv. Danset rundt han som et gjennomsiktig spøkelse. Tobias på den andre siden, som tidligere hadde forgudet Mia, innså at hun både var uselvstendig og vanskelig å forholde seg til med sine humørsvingninger. Han var aldri god nok for henne. Det var alltid et eller annet som var galt. Plutselig befant de seg i et skrantende forhold. Hverdagen bestod av dårlig kommunikasjon og intens krangling, som ofte førte til gråting og smelling av dører. Det var en evig kamp om å holde sammen. I kjærlighetens navn innbilte de seg å være hverandres støttebandasje, men lot seg ikke konfronteres med det faktum at det var de selv som såret hverandre.
All kranglingen gjorde Mia utslitt. Hver diskusjon endte med at han hadde rett, og hun tok feil. Hun orket ikke å unnskylde seg mer; så hun kunne like gjerne holde kjeft. Hver tanke og følelse hun bar på, begynte hun nå å holde for seg selv. Om nettene lå hun våken mens Tobias sov. «Sover du?» kunne hun hviske til ryggen hans. Ingen svar. Null nærkontakt. Hun savnet de armene hun en gang hadde følt seg så trygg i. Tårene trillet lydløst nedover kinnet. Sannheten var at hun ikke var glad. Hun var uelsket, ulykkelig og ensom. Samtidig klarte hun heller ikke å løsrive seg fra Tobias. Han var jo mannen hun elsket. Mannen hun ikke kunne leve uten.
Bobla sprakk, og forholdet ble slutt. Den trygge hverdagen var forbi. Livet føltes ukjent, sårbart og fremmed. De hadde trossalt vært en stor del av hverandres liv over lengre tid. Det å bli alene igjen var så fjernt og skremmende. Mia var overbevist om at hun kom til å dø uten Tobias ved sin side. Var hun ikke død utenpå, så var hun i hvert fall død innvendig. Konklusjonen var at hun aldri skulle elske noen igjen. Smerten var for intens.
Etter å ha vært sengeliggende i flere dager, begynte Mia å føle seg bitter. Hun ønsket å brøle ut all den urett Tobias hadde påført henne. Skrike ut alle ordene hun aldri fikk sagt til han. Livet ble en svart-hvit film; hun klarte kun se bruddet fra sitt eget ståsted, uten å ta hensyn til hva Tobias måtte føle. Det var trossalt mye lettere å legge all skyld over på han, enn å se sine egne feil og mangler.
Et steg av gangen
Du har kanskje opplevd noe lignende? Dager bli til uker, og du er evig sinna. Plutselig er du en person du ikke kjenner igjen, eller ønsker å være.
I prosessen med å bygge deg selv opp, er det noen trinn som går igjen hos de fleste;
1) Legg minnene på hylla. Ta av deg den slitte t-skjorta hans, og gi den til Fretex. Legg alle gaver, bilder og ting du assosierer med han i en eske på boden. En dag vil du ha glede av å mimre tilbake på fortiden, men i mellomtiden burde boksen forbli låst.
2) Ny start, nye muligheter. Når du først er i stand til å se fremover, vil du legge bak deg det forrige kapittelet. Bruk tid på deg selv, og sett deg mål og ambisjoner! Hvem er du egentlig? Og enda viktigere; hvem ønsker du å være?
3) Se flisen i ditt eget øye. Uansett hvor gal eksen din måtte være, så finnes det alltid flere sider av samme sak. Hvordan kan du forvente å vokse som person hvis du ikke gjenkjenner dine egne feil? Den dagen kjærlighetssorgen kun er et vagt minne, vil du klare å ripe opp i og rasjonalisere det gamle såret. Først da har du fullført alle trinnene.
Til deg med kjærlighetssorg; det er en grunn til at kabinpersonale ber deg ta på egen maske før du hjelper andre. Det handler simpeltent om å sette seg selv først. Behandle deg selv slik du ønsker å bli behandlet. Lær å elske deg selv før du gir deg den oppgave å elske noen andre. Det er ikke hensynsløst, derimot smart. Mia forstod endelig at hun ikke kunne legge ansvar for sin egen lykke over på andre. Det var en svært egoistisk ting å gjøre. Hun lærte også at dersom hun velger å holde inne usagte ord, kan hun heller ikke forvente at de vil nå en annen person sitt hjerte. For ingen av oss er tankelesere! Endelig kan Mia huske tilbake på Tobias med et smil om munnen. Selv om det ble slutt, så angrer hun ikke på tiden de var sammen. For sannheten er jo – at de elsket hverandre – på et eller annet tidspunkt.
Skrevet av: Julie Pettersen
.jpg){kind=link}