23. februar ble rektorvalget utlyst ved Universitetet i Agder. Det er ikke stort mer enn to år siden en student ved Universitetet i Oslo tiltrakk seg mye oppmerksomhet da han stilte som motkandidat mot sittende rektor Ole Petter Ottersen. Noen benyttet muligheten til å bruke denne situasjonen som et argument for ansatt rektor, og hevdet at en student aldri ville kunne lede et Universitet. Andre berømmet både studenten og UiO for å være forkjempere for å vise at det er mer enn forskningspoeng som definerer en god rektor.
I etterkant av rektorvalget ved UiO endret UiA sitt valgreglement slik at det nå kreves kompetanse på førstenivå for å være egnet som rektor ved Universitetet. Ingen student vil derfor være valgbar ved UiA. Men selv om studentene blir hindret fra i det hele tatt å prøve seg i kampen om å bli Universitetets øverste leder har de fortsatt en del å si i valget. Ved avstemningen er studentenes og de teknisk/administratives stemmer vektet 24,5 % hver, mens de vitenskapeliges stemmer er vektet 51 %. Dette skulle vel likevel bare mangle, da studentene jo utgjør rundt 90 % av massen den kommende rektoren skal jobbe på vegne av.
Nå er tiden for å foreslå kandidater til rektorvalget. Tre kandidater er så langt foreslått og godkjent av Valgstyret. Onsdag 11.3.15 kunne vi lese i Fædrelandsvennen at «Han eller henne må foreslås av en gruppe på minst 10 personer med stemmerett, det vil si studenter og ansatte ved universitetet.» Selv om ikke det er slik at rektorkandidatene nødvendigvis må foreslås av både studenter og ansatte er det naturlig å anta at vektingen ved stemmene også vil skinne gjennom i listen over forslagsstillere.
42 personer har så langt signert et kandidatskjema i rektorvalget. Av disse inngår tre i valgkretsen for teknisk/administrativt tilsatte. Én av de 42 forslagsstillere er student. Og resten er vitenskapelige tilsatte. Om det er det at rektorkandidatene ikke ser verdien av å ha studentene med som forslagsstillere og lagspillere, eller om det bare rett og slett rt at de ikke har støtte i sin egen studentgruppe er ikke godt å si. Men at det er markante forskjeller er vanskelig å overse.
Det er enda en stund til valgkampen settes i gang for fullt, men det råder liten tvil om at satsning på fremragende forskning og ekstern finansiering vil bli noen av temaene. Om studentens behov, utdanningskvalitet og læringsmiljø vil bli et tema gjenstår fortsatt å se.
Kanskje er en student som rektorkandidat det UiA trenger for å få frem fokuset på at forskning og utdanning ikke kan overleve uten den andre? Men det er jo, som vi alle sammen vet, en umulighet ved dette Universitetet.
Fristen for å foreslå rektorkandidater er 8. april. Foreløpig finnes der kun mannlige kandidater, alle med tilhørighet til UiA, til vervet. For studentene ved Universitetet er likestilling et viktig område, og det er ikke lenge siden nettverkskonferansen for likestilling ble arrangert på UiA. Det er et problem at ingen kvinner søker seg til jobben som rektor ved Universitetet, eller kan regnes som kvalifisert med det strenge valgreglementet. Men her gjenstår det vel bare å lene seg tilbake og vente på at de vitenskapelig tilsatte tar ansvar for å finne en kompetent kvinne som kan vise til nok publiseringspoeng til å bli anerkjent som en rektorkandidat?
Man kan også stille seg spørsmål ved hvorfor ingen eksterne kandidater er oppført på kandidatlisten. Igjen er det vanskelig å si hva som er bakgrunnen for dette. Kanskje ser ingen eksterne ressurser verdien av å lede Universitetet inn i fremtiden, eller kanskje er det en redsel blant de vitenskapelige for å få inn en tydelig leder som tør å sette strenge føringer for deres arbeid?
Valget settes i gang onsdag 6. mai, og innen utgangen av samme måned vil vi vite hvem som blir de ansattes leder for de neste fire årene. Studentene er klare til å ta debatten og løfte de tunge spørsmålene. Spørsmålet er om de ansatte er det!
Tekst: Ruben Haugland ( STA leder) – leder@stastudent.no
Foto: via-s website
Kontakte unikum?: nett@unikumnett.no
