Av og til får jeg inntrykket av at noen har gjort det til en sport å kritisere feminismen.
En fast regel ser ut til å være å først misforstå feminismen fullstendig, for så å undergrave den med polemikk og hersketeknikker. Derfor mener jeg det er på sin plass å oppklare noen vanlige misforståelser rundt hvilke motivasjoner og mål feminismen har. Håpet er at bedre kunnskap kan få kritikere og feminister i dialog, slik at vi sammen kan jobbe for et bedre, mer likestilt samfunn.
Hva er egentlig feminisme, og hva er målet? Feminismen er i all hovedsak en bevegelse og et tankesett som jobber for likestilling mellom kjønnene. Den opponerer spesielt mot underliggende holdninger om kjønnsroller, og det diskriminerende resultat slike holdninger har for kvinner. Eksempelvis har tanken om at menn er rasjonelle og kvinner mer følsomme, gjort at menn ofte ser sin plass som arbeidsomme samfunnsborgere, mens kvinner ofte ser sin plass som omsorgsgiverne i familien. Følgene av disse holdningene er at kvinner har fått en marginalisert posisjon i arbeidslivet. Selv etter tiår med kvinnekamp utgjør fortsatt kvinner en svak andel i lederstillinger, og tjener mindre enn menn for samme arbeid. Kvinner dominerer også i offentlig sektor og i tradisjonelle omsorgsyrker, og tyr ofte til deltidsarbeid.
Mange er skeptiske til disse opplysningene og tar til motmæle mot feminismen, men dessverre er dette realiteten i dag (kritikere henvises til tall fra senter for likestilling i Agder). Feminismens mål er å påvirke til holdningsendring både politisk og kulturelt, for å minimere ubalansen mellom kjønnene. En viktig oppklaring er at et likestilt samfunn ikke betyr absolutt lik arbeidsfordeling i alle yrker eller posisjoner. Det er like muligheter til å ta upåvirkede og frie valg som er målet. Kjønn burde jo ikke bety noe for dine rettigheter og ditt arbeidsliv. Arbeidet for likestilling vil alltid være aktuelt, for vi er ofte blinde for våre egne holdninger, og vi må stadig passe på at lovverket vårt ikke diskriminerer.
Den politiske kampen er kanskje mest kjent, men noen kritikere retter også søkelyset mot feminismens inntog i den sosiale og personlige arenaen. For hva har feminismen med hvordan vi lever våre liv å gjøre? Svaret ligger i å påpeke hvordan antagelser og holdninger til kjønn former oss og skaper forventinger til hvem vi skal være. Hva som er «kvinnelig» og «mannlig» har vi lært gjennom kulturen vår, historien, og media. Vi er ubevisst sosialisert inn i bestemte holdninger. Ta for eksempel kvinners fremstilling i film og reklame, der de ofte avbildes som tynne, høye, plettfrie modeller i lettkledd posering. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se ut som reklamemodellene, men svært få kvinner passer inn i denne stereotypien. Feminister har derfor skapt store overskrifter ved å demonstrere mot slike kampanjer, for å fremme et mangfold av fasonger og personligheter som faktisk gjenspeiler hvem vi er. De sterke holdningene i kulturen vår skaper et urealistisk press på hvordan det forventes at vi skal være, og disse forventningene er noe vi aldri kan innfri.
Derfor er det viktig å jobbe for en holdningsendring også på kulturnivå. Et aktuelt eksempel på dette er #metoo-kampanjen.
Les også kommentaren “Flaws of Feminism”.
Det finnes lover mot seksuell trakassering, men et underliggende tabu i kulturen vår og overstrukket toleranse for gråsoneoppførsel har ført til store mørketall. Når mange står sammen i opposisjon og sier ifra om urett og diskriminering, fører det til forandring både politisk og kulturelt. Det trengs altså bevegelser som feminismen for at samfunnet skal være selvkritisk nok til å skape forandring.
Til slutt må det nevnes at disse problemene er viktige, selv om det kanskje finnes større problemer i andre land. For det finnes både store og små kamper, nært og fjernt, og alle er viktige for å nå en større grad av likestilling og rettferdighet. Det viktigste er at alle gjør sin beste innsats på sine områder.
I lys av dette håper jeg kritikere opparbeider seg en bedre forståelse og større respekt for det overordnede feministiske prosjekt. Tradisjonell feminisme har hatt hovedfokus på kvinners rolle (med god grunn,) men også menn burde ta dette til inspirasjon for å kjempe for sine rettigheter. Disse prosjektene er ikke motsetninger, og spesielt kontraproduktivt er det å aktivt jobbe mot hverandres rettigheter. Vi må kjempe for frihet, mangfold og muligheter for alle, der kjønn ikke er avgjørende. Feminismens overordnede mål er edelt, og jeg synes det fortjener vår respekt.
Tekst: Daniel Helland
Foto: Privat
