Som student er det viktig å leve billig.
Vi må være sparsomme med pengene og vi må tenke oss om før vi kjøper noe. Alle valgene vi må ta, alle fristelsene vi må unngå og alle godene vi må ofre for å leve et studentliv, er med å skape vår identitet. Å leve billig er vår livsstil. Det er noe av det som skiller oss fra vanlige mennesker. Vi er fattige. Vi er dømt til å være fattige. Alle studenter før oss har vært fattige. Og alle studenter i fremtiden vil være fattige. Men vi klager ikke på denne forutbestemte skjebne av elendighet. For lidelsen er midlertidig, og ingen synes synd på oss.
Så vi får bare utnytte situasjonen og gjøre det vi studenter gjør best; bli veldig gode på noe i en kort periode.
Studenter får et månedlig stipend på omtrent syv tusen kroner, hvorav tre tusen er lån og må betales tilbake i neste liv. Om man er heldig så leier man et hull i studentbyens ghetto med fuktskader og tregt internett for 3500 kroner i måneden. Det vil altså gjenstå omtrent 3500 å leve på. I Norge er dette er en økonomisk knipe. Men det er en knipe som kan løses. Og det er fortrinnsvis to måter å gjøre det på. Man kan enten skaffe seg en deltidsjobb ved siden av studiene, eller så kan man legge sjela i å klare denne prøvelsen. Men alle seriøse studenter vet at studiene er en fulltidsjobb i seg selv, og sinnene våre bør ikke tilgrises med utallige hjernedøde timer bak kassaapparater. Så la oss satse på den sistnevnte løsningen på knipa. For hvordan kan vi egentlig leve en måned på et par tusenlapper? Hva slags mentalitet må ligge til grunn for å klare det?
Først og fremst må man justere noen verdier. Ting er overflødig, mat er nødvendig. Det kan være vanskelig å ikke begjære ting i den verden vi lever i nå. Men om man vil overleve på stipendet, kan man like gjerne legge vekk alt som minner om materialistiske verdier med en gang. Det må være totalt uaktuelt å bruke penger på ting. De eneste, og da absolutt eneste tingene vi trenger å bruke penger på er bøker. Dette vet også politikerne, så vi får et svært stipend til å kjøpe bøker med i begynnelsen av hvert semester. Dessuten bør kun de to-tre viktigste pensumbøkene faktisk kjøpes, og da gjerne en gjenbrukt gammel årgang som er totalt vandalisert av markeringstusj. Resten av bøkene må lånes på biblioteket. Hvis man ønsker å låne en bok i mer enn en måned, så kan man bare få venner og bekjente til å fylle ventelistene. Venner og bekjente er forresten en viktig nøkkel til å klare å overleve på stipendet. For venner kan brukes. Bruk venners abonnement på Netflix, TV2 Sumo, og HBO og alle nettaviser. Dette kan også spleises på.
Når det kommer til transport og husholdning bør det også spleises. Ett busskort holder lenge for et studentkollektiv på fire personer. Toalettpapir, vaskemiddel, tannkrem og lignende, bør også deles på. Dette kan bli overkommelige utgifter, særlig hvis man bruker billigmerkene i butikken. Alt av nødvendigheter som kan være fra First Price eller X-tra uten at det går ut over helsa, bør brukes. Matvarer også. Som student har det ikke noe å si om du best liker Idun eller Heinz, First Price-ketchup koster 8 kroner, og flaska er svær.
Det er en kjensgjerning at studenter av og til nyter alkohol. Dette er feil. Ekte studenter drikker Seidel, Borg og Pokal. Altså øl som ikke nytes, men bare drikkes. Så kan man heller føle seg posh og nyte en Tuborg som er gjenglemt etter fest i kollektivet. Mat bør også være av billigste sort. Ost er uaktuelt, mat fra kantina på UiA er uaktuelt, ferdigmat som sådan er uaktuelt. All mat må lages hjemme. Billigbrød, brokkoli, tunfisk, og ris er egnede matvarer. Men også her må man velge med omhu. Vi snakker for eksempel ikke om Uncle Bens Boil-in-bag, uaktuelt, 5 kg ris fra Asia-butikk er det eneste som holder. Og hvis man sliter med å få i seg nok næring, så gunner man på med Peanøttsmør.
Dette var noen av de mange tiltakene man kan gjøre for klare seg økonomisk som student. Men om måneden nærmer seg slutten og lommeboka er tynn og lett, så er en ting som alltid lønner seg. Lån busskortet og kom deg hjem til familien. En langhelg hos foreldre eller besteforeldre kan redde deg fra sult, nød og tørre brødskiver med peanøttsmør og First Price-ketchup.
Tekst: Franz Rose
.jpg){kind=link}