Kurt Nilsen er midt inne i sin kulturhusturne. I går sto Kilden for tur, og det var ikke vanskelig å se at han hadde en trivelig kveld på jobben.
Det er snart 10 år siden han vant Idol. Vi så han for første gang da han opptrådte for dommerne i programmets første sesong, den gangen var han rørlegger. Ironisk nok, var han nære på å ryke ut av konkurransen, men dommerne sendte han til slutt videre. Nå klarer han seg på egenhånd, med seg har han et band på 4-5 medlemmer og etter fire plateutgivelser har han mye å presentere for sitt publikum.
I januar kommer hans femte plate ut i butikkene, og kveldens første låt kommer fra hans nyeste album. Han bruker ikke mange sekundene på å gripe de omring 700 menneskene som har valgt å tilbringe kvelden på Kilden. Låten som får innlede kvelden bærer preg av hans egen stemme, samt en kar med kassegitar. Allerede i den andre sangen endres stilen på flere måter. Et fulltallig band entrer scenen og Kurt legger om til engelsk i sangen «Cant find my way back again».
Gjennom hele konserten holder Kurt med sitt publikum, og han har nærmest en historie bak hver låt han fremfører. Vi får et innblikk i hvordan det er å savne sine nærmeste da man er ute på turne, gjennom sangen «Svaret er det samme som du fikk i går». Han hedrer også sin nylig pensjonerte far, og forteller om turene de to hadde i sangen «Nattens helter»
Etter å ha presentert et knippe sanger fra sitt nyeste album forteller han at han synes publikum har vært tålmodige, av den grunn at de har måttet tåle mye ukjent materiale. Etter dette vender han tilbake til mer av det kjente. Sammen med sitt nye band har Kurt «lekt seg» med flere av de mest kjente låtene. Vi fikk høre en countryinspirert versjon av «She’s so high», en fengende bluegrass-versjon av «Rise to the occasion»
Kurt koste seg på scenen, det gjorde også publikum i salen. Da vi fikk annonsert at det kun var et par låter igjen av kveldens konsert reiste alle i salen seg for å applaudere, og tidspunktet det kom på gjorde dette til et stort øyeblikk. I konsertens siste nummer fikk publikum se hvor godt en stor stemme og en sal med god lydopplevelse kan fungere sammen. Det som en gang var en poplåt, i dette tilfelle «Never Easy» ned til noe såre enkelt. De fleste elementene i sangen var kuttet, og bergenseren hadde kun en pianist å støtte seg til. Det hele låt meget pent, og falt også i smak hos publikum, som responderte med trampeklapp.
Tekst: Jørgen Johansen – jhjohansen@hotmail.com
Foto: Marit Grimsrud – marit.grimsrud@unikumnett.no
