Her på UiA er det et mangfold av kreative sjeler, og dette er ekstra tydelig om du tar turen innom fakultet for kunstfags lokaler. Her utøves visuelle og sceniske kunstformer og ikke minst en mengde musikk. Musikkstudentene på «konsen» driver med alt fra middelalderlutt, operaperler, fjelljazz, støyrock, elektronika, balkanmusikk og til drivende pop. Her kommer en liten oversikt over noe av musikken husets musikkstudenter har sluppet rundt sommeren, samt kulturredaktørens korte anmeldelse.
Marekvist
Marekvist er eit prosjekt sett saman av gitarist og komponist Mathias Degnepoll Øren i samband med hans masteroppgave i World Music. Dette resulterte i plata Solrenning som kom ut i vår.
Solrenning er augeblikket sola vert synleg i horisonten om morgonen, og albumet følger syklusen for dag og natt. Det består av ni låtar, som alle representerer eit spesifikt augeblikk i komponistens liv. Til dømes kan det vere ein varm vårdag, stilla av å vere isolert, kjensla av frykt og lette når ein vaknar frå eit mareritt, eller av å vitja ein soloppgang.
Marekvist har sitt utspring frå Vestland i Noreg, og dreg med seg inspirasjon frå landets vidstrakte landskap og rike folketru inn i eit musikalsk univers farga av 70-talls progressiv rock, ambience og eksperimentalisme.
Kulturredaktørs korte anmeldelse
Et utrolig dynamisk lite stykke Vestland for dine ørers nytelse. Marekvist trår lett gjennom tunge riff som kan blåse av parykken som i «Natt» til introspektive og unike lydlandskaper som «Einsam» eller meditativt hardingfele-aktig gitarspill som i «Vårløysing». Denne uttrykksbredden oppleves likevel som et sammenhengende verk med en egen karakter. Det hele har et nokså episk og cinematisk preg som kan vekke det nasjonalromantiske i de fleste sjeler. Besetningen med elgitar, vrengt orgel, folkevokal, bass og to trommiser er særegen og passer musikken meget godt. For hardbarkede klassisk rockelyttere, fusion fanatikere, jazzhuer, indiehipstere og folkemusikkentusiaster vil nok alle sannsynligvis finne et lydspor som kan ligge permanent i en spilleliste.
JEJUNE
JEJUNE er en ung postpunk-kvintett fra Kristiansand, med en rå og utradisjonell tilnærming til både sound og sjanger. Ordet jejune, som på fransk/engelsk betyr «naiv» og «barnslig» er en pekepinn på bandets uredde og vågale musikalske holdning. Bandet har siden oppstart i 2017 utviklet seg til å bli et av landets mest lovende nye band med deres direkte låtskriving og energiske liveshows (som du kanskje får/fikk med deg på Østsia ved studiestart).
Sangene er spilt inn live, som gir en energi på høyde med de store rockeplatene og er en frisk pust i dagens musikkbilde, med intensiteten og holdningen fra postpunken og 60-tallets søte melodier.
Deres første singel Hip Kids, som kom ut i november 2020 ble umiddelbart satt på spillelisten til P13, etterfulgt av andre single Johnny B. Goode is Dead som kom ut 12. februar. Nå er de klare med debut EP-en “modern art”.
Kulturredaktørs korte anmeldelse
VIBE! Er noe Jejune virkelig har. EP-en «modern art» har en tidløs kvalitet til sitt lydbilde. Jeg føler at jeg hører på 00-tallets pop-punk samtidig som jeg er på en 90-talls grungekonsert i fremtiden på en eller annen måte. Rytmeseksjonen holder energien oppe på et vis som ligger akkurat mellom tight, med en løs følelse. Dette utfylles med atmosfærisk og drivende gitar og synthspill som virkelig setter scenen for noen utrolig karismatiske vokaler fra Terence Dougherty. Selv om EP-en kun er på litt over 12 minutter klarer låtene å dra deg gjennom en dynamisk reise.
car.pool
car.pool er en bombe av ungdommelig energi i form av kjappe discobeats, indierock og et lydbilde som kan beskrives som det deiligste sparket i magen du har fått på lang tid. Bandet har på kort tid karret til seg et navn gjennom blant annet Vestlandssatsinga 2020, to norgesturnéer og nå deres debut-EP «DANCECRY»
Plata er en emosjonell cocktail og best oppsummert som tittelen tilsier: Den forløsende følelsen av å danse og gråte på samme tid. I forkant av EP-en slapp bandet to singler: Den hjerteskjærende Call a Cab og Dream On – en “fuck-you-finger” til egen og andres tvil.
Kulturredaktørs korte anmeldelse
Det er ganske vanskelig å ikke smile, nikke i takt og danse til car.pool generelt. Med EP-en DANCECRY er den ofte omtalte energien til bandet også på plass i stor stil. Musikken svinger, riffene og hookene er mange og fengende. Dette er autentisk poppete med en gjennomført spilleglede som gjennomsyrer det hele. Med låtene (High Table) og (Bored) derimot får vi roligere kontrasterende låter som gir avlastning fra popbombene de er omringet av, samtidig som de griper deg på et emosjonelt plan.
Musikknerden i meg finner også mange interessante og subtile musikalske effekter som operer i bakgrunnen. Eksempelvis er måten bassen og vokalen interagerer med hverandre i «Talk About It» forfriskende og unik, gitar og keyboard teksturene i «Call a Cab» har både rytmiske og melodiske effektfulle virkninger. LoFi estetikken til (Bored) er også verdt å vibbe ut til.
Sjekk ut EP-en, resten av katalogen og ikke minst se car.pool live om du får sjansen.
Jonas Lilletun Collective
Jonas Lilletun Collective er et av de nyeste bandene med utspring fra Institutt for Rytmisk Musikk ved UiA. Som navnet indikerer er bandet ledet av trommis Jonas Lilletun, og gruppen slapp sitt debutalbum Urbanism 14. mai 2021.
Urbanism er et konseptalbum basert på materiale som Lilletun har komponert gjennom de siste tre årene. Det er en god flyt med variasjon gjennom plata, men overordnet kan det settes inn i en moderne jazz-rock fusion definisjon. Ikke så ulikt grupper som Snarky Puppy eller the Aristocrats. Albumet består for det meste av riffbasert instrumentalmusikk med knalltett samspill og smakfulle improvisasjoner, med to vokalnummer mot slutten av platen.
Kulturredaktørs korte anmeldelse (som egentlig er et utsnitt av en tidligere, lengre anmeldelse)
Det er lett å høre at musikerne har spilt mye sammen og alle leverer sterke fremførelser. Selv vil jeg gjerne løfte frem gitarsoloen på første låt «Creating Chaos» og det harmoniske samspillet av bass og piano på «Sunday» som kontrasterende, men minneverdige øyeblikk. Ellers er det alltid solide groover i trommespillet, subtilt og velfungerende lyddesign i keyboardland, og ikke minst karismatiske vokalfremføringer der de utnyttes. Jeg ser for meg at dette kan bli en spennende gruppe å få med seg live.
Alt i alt opplever jeg dette som en destillering av de mere moderne inspirasjonene til dagens musikkstudenter satt inn en dynamisk pakke av et album. Et fint akkompagnement til lesningen eller fadderukens sosialt distanserte sosiale seanser.
Balgyp
Medlemmene i Balgyp søker å forstå verden gjennom å utforske et bredt spekter av verdens folkemusikktradisjoner. Uttrykket deres er lekent, eksperimentelt og levende med en iboende nysgjerrighet. Med utspring fra UiA sitt musikkmiljø har Balgyp bygd opp et variert repertoar og et unikt lydbilde siden 2018. Musikerne spenner over både klassiske, populære og tradisjonelle musikalske bakgrunner i tillegg til en multikulturell profil.
I juni slapp de sin første singel «Krivo Horo» og en EP ved navn «Balkan Voyage» slippes i starten av september. Platen består av bandets egne arrangementer og improvisasjoner rundt fem Bulgarske folketoner.
Kulturredaktør selv spiller gitar og mandolin i bandet så her er en kort anmeldelse fra skribent Martin Ellingsen
Her er det jevnt over et fett samspill mellom drivende akustisk gitar, livlig klarinettspill, rullende trommer og melodier som skaper en deilig rytme og jevnt driv gjennom hele plata. Musikken har et litt eksperimentelt preg som føles friskt nok til å kunne kalles World Music, men har også en stil og fart som gjør at det føles kjent og tilgjengelig på samme tid.
Jeg er ingen stor kjenner av Østeuropeiske stilarter, men for mitt utrente øre minner dette albumet om Ukrainske GO_A fra årets Eurovision om de bare hadde skrudd ned anlegget og kost seg på kafé med litt kveldsjazz. Anbefaler å ta en lytt her.
Anfiee
Amalie Eldnes står bak pseudonymet ANFIEE. Hun er en låtskriver, artist og komponist fra Halden i Viken. “Pressure” er en hennes første utgivelse og hun jobber iherdig mot sin første EP. ANFIEE //
Gjennom et sjelfullt uttrykk maler ANFIEE et bilde av hennes liv med angst. De rigide “4 on the floor” markeringene beskriver følelsen du får når hjerte hopper over et slag og pumper ukomfortabelt hardt. Det å stå fast i livet er ikke en lett ting, men ANFIEE håper å gjøre det lettere å snakke om.
Kulturredaktørs korte anmeldelse
Pressure ligger i en interessant krysning av 90-talls RnB og moderne låtskriverpop med et lite hint av Yellow Brick Road æra Elton John. Og dette gir låten en interessant sonisk profil. Jeg liker spesielt hvordan musikken gir mye plass til stillheten imellom akkordene, noe en ikke hører ofte i moderne pop produksjoner. Det veksles mellom en tight groove med mye luft og åpnere parti med mere drømme-aktig karakter. Spesielt i de sparsomme delene av låten er det gøy å høre etter de små detaljene og variasjonene i gitarspillet og koringen. Til slutt må jeg også nevne Amalie Eldnes sin flotte og sjelfulle vokalprestasjon, både førstestemmen og koringen er gripende og nøyaktig i sin utførelse. Jeg er spent på EP-en!
Thomas Jenssen
Nykommeren Thomas Jenssen er en artist proppet full av energi, glitter og glede! Ikledd paljetter og iskremkostymer synger han kompromissløst om sex, godteri og rock’n’roll, men også om angst og ubesluttsomhet i form av treffsikre ballader. Musikken er en herlig kombinasjon av pop og funk – og inspireres av artister som Prince, Robyn og Lady Gaga. Debutsingelen «Chocolate» slippes i løpet av august, med påfølgende konserter på Spiren Bakgårdsscene (20. august!) og Sørlandspride.
Om singelen:
“Chocolate” handler om sex og sjokolade. Om det å tørre og vise følelser, ha det bra med seg selv og være trygg i sin egen seksualitet. Og hvem liker vel ikke sjokolade?
Kulturredaktørs korte anmeldelse
Singelen er ikke ute enda, men en fordel med å være kulturredaktør er eksklusive sniktitter. Fra første tone er dette fengende, funky, funstuff. Bandet groover med en lekenhet og Thomas Jenssen bringer feststemning med en engasjert vokalleveranse som er lett å bli dratt med av. Låten er drivende igjennom med akkurat nok små variasjoner og instrumentale detaljer for å tilfredsstille en musikknerd som meg. Spesielt måten refrenget pirrer med ch ch ch ch ch ch ch (du vil skjønne hva jeg mener når låta er ute) CHOCOLATE!
Følg med på singelen og få med deg Thomas på konsert på Spiren eller Sørlandspride!