Hvem: Kristiansand symfoniorkester (KSO)
Hvor: Kilden teater og konserthus
Når: onsdag 11.11.2020
Dirigent: Nathalie Stutzmann

Min første klassiske konsert

Siden jeg var barn, har jeg hørt på klassisk musikk. Jeg kan ikke akkurat si at det har vært mitt valg eller ikke, jeg har på en måte blitt hjernevasket. Min far har alltid hatt en stor interesse for klassisk musikk og det har opp gjennom årene smittet over til meg. Det var en musikksjanger jeg sterkt mislikte eller bare godkjente siden jeg ikke hadde noe valg; sitte gjennom timevis med orgelspill i kalde kirker eller se i taket under klassiske konsertsaler.

Nå i de siste årene har jeg virkelig fått sansen for klassisk musikk og til og med laget meg en liste på Spotify med omtrent 100 «sanger». Jeg har ikke vært på en konsert siden barndommen og endelig fikk jeg muligheten til å dra på en. Men ikke hvilken som helst konsert, Ludwig van Beethovens 250årsjubileums-konsert.

I forkant av arrangementet fikk jeg muligheten til å dra på en førsnakk der programsjef Hans Bodin og dirigent Natalie Stutzmann informerte om symfoniene som skulle spilles. Vi fikk høre at symfoniene var en uvanlig kombinasjon, siden symfoni 2 er en av de mer sjeldne og symfoni 5 «Skjebnesymfonien» er en av de mest kjente. Man kunne virkelig se lidenskapen til Stutzmann der hun fortalte om Beethoven og av og til brøt hun litt i den stive stemningen med noen elementer av humor. Det skapte en god og avslappet stemning før vi skulle inn i den store konsertsalen på Kilden.

Når jeg entrer konsertsalen blir jeg møtt med orkesteret som varmer opp på en stor og fin scene kledd i enkel og varm belysning. Andre symfoni starter ganske kraftig og setter litt en støkk i både meg og publikum. Symfonien glir så videre mot litt roligere tempo og det er lett å drømme seg bort og jeg kjente litt på følelsen håp og at selv i den mørke tiden av året kan det bli en lys tid fremover. Mot slutten av andre symfoni kommer en sang jeg har hørt før og det var skikkelig stilig å se hvordan sangen utføres i praksis. Jeg fant meg selv smilende fra øre til øre med den storslåtte avslutningen i symfoni 2. Blåseinstrumentene får litt ekstra skryt ved at dirigenten ber de om å reise seg først for å få applaus.

Skjebnesymfonien skulle være kveldens høydepunkt og dette var noe jeg virkelig gledet meg til. Ifølge infobladet vi fikk tildelt, så skulle den første satsen være noe av det mest overveldende man kan oppleve i en konsertsal. Jeg må ærlig si at jeg trodde det skulle bli mer fart og kraftige vendinger på starten, men det var allikevel noe spektakulært å høre den verdenskjente fire-noters introen som jeg ofte forbinder med disco-remixen fra filmen «Saturday Night Fever».

Før den siste satsen ser jeg at dirigenten bruker litt tid for å samle seg. Satsen heter Allegro og det betyr hurtig, altså at tempoet i satsen er hurtig. Det var dette øyeblikket av konserten jeg ville huske best og alle instrumentgruppene får hver sitt øyeblikk i løpet av satsen; cellospillerne spiller for første gang alene også blir orkesteret med. Fiolinene klimprer for første gang og det skaper en stemning som man skulle befinne seg på Hogwarts i Harry Potter-universet. Bakerste rekke av blåserne reiser seg og skaper et nokså episk øyeblikk og det gir konserten det lille ekstra. Det tok meg litt på senga og det var et morsomt øyeblikk under den prestisjetunge Skjebnesymfonien. Skjebnesymfonien slutter med et tempo som starter veldig rolig for også øke og øke til hele Kristiansand Symfoniorkester drar på seg en senestrekk i både armer og ben. En virkelig verdig avslutning. Kvelden avsluttes med stående applaus fra publikum og en rekke gledesrop når dirigenten takker for seg og bukker med resten av orkesteret.

For meg var det dette en begivenhetsrik kveld som virkelig har opplyst meg om en av de mer eldre musikksjangre vi har. Dette er et arrangement jeg virkelig vil anbefale til de som enten har hørt litt på eller har en interesse for klassisk musikk. Ikke vær redd for at du er en av de yngste i salen, hvis dette kan være noe for deg, så har Beethoven et fint sitat til deg «Grip skjebnen i strupen!».

Skrevet av: Lars Lægreid Krogstad

Forfatter

, , , , , ,
Latest Posts from Unikum

1 Comment

  1. […] Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 2 og 5 i Kilden […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.