Hvem: Kristiansand symfoniorkester (KSO) Hvor: Kilden teater og konserthus Når: lørdag 14.11.2020 Dirigent: Nathalie Stutzmann
I KSO sin imponerende maraton gjennom alle Beethovens symfonier (untatt den 9. som må utsette pga. restriksjoner) spilte de på lørdag symfoni nr. 6, kjent som «Pastorale» og nr. 8. Kilden er så fullpakket den får lov til og yrer av en spent stemning. Førsnakken var også utsolgt, som viser en stor interesse. Jeg merket også at det var litt flere yngre enn på forrige konsert jeg var på.
Først ut i programmet er symfoni nr. 8 som Beethoven skal ha referert til som «min lille symfoni i F-dur. Også i denne konserten har min tendens på å tenke på Beethovens symfonier i lineær utvikling mot den 9. blitt utfordret. Nr. 8 har et overalt nokså lystig preg, mange lyriske temaer og tradisjon tro fire satser som han hadde brutt i symfoni nr. 6. Selv et lystig og «enklere» verk blir fortsatt behandlet med seriøsitet og innlevelse av KSO under ledelse av sjefsdirigent Nathalie Stutzmann. Verkets kontrasterende partier i siste sats for eksempel kom godt frem.
- Les også: Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 1 og 3 i Kilden
- Les også: Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 2 og 5 i Kilden
Etter pausen fremføres symfoni nr. 6. Som nevnt tidligere er dette en av symfoniene der Beethoven presset formens tidligere grenser. For det første er det nå fem satser, som alle også har programmatiske tema. For litt historisk kontekst: før romantikken var det ikke vanlig at instrumental musikk hadde eksplisitte temaer eller bilder det skulle representere. Derav grunnen til at tidligere klassisk musikk ofte kun har navn som stort sett består av form+nr+toneart (symfoni nr. 1 i C-dur eller sonate nr. 2 i A-moll). Symfoni nr. 6 er ikke det første programmatiske verket, men er et av de tidligste.
Beethoven var en naturelsker og tilbrakte mye tid på lange gåturer ute. De fem satsene beskriver ulike stemninger og scener i natur. Dette reflekteres i musikken (spesielt om en har hver sats sin tittel i tankene). Mye av det har et mere cinematisk preg, noe som ikke er overaskende siden mye av filmmusikk er basert i romantisk orkestertradisjon. KSO og Stutzmann leverer også sterkt her, Stutzmann virket meget engasjert i musikken. Det var også mange øyeblikk med soloer for klarinett og obo. Alt i alt en flott konsert!
