Konsertanmeldelse: Marit Larsen

På fredag fikk Kildens storstue celebert besøk da Marit Larsen med band skapte liv i konsertsalen. Over 400 publikummere møtte opp for å høre et bredt repertoar fra Larsens unge, lange liv som låtskriver og artist.

Før kveldens hovedperson gikk på scenen, fikk vi en halvtimes oppvarming med Sondre Justad. Han spilte flere egenkomponerte låter, som singelen fra i sommer, «Nu har du mæ» på troverdig vis. En artist det er verdt å følge med på i år. Etter at Justad brakte liv til publikum, entret Marit Larsen scenen.

Konserten åpnet med en ufrivillig icebreaker. Lydproblemer førte til at nydelige Shine On (Little Diamond) fikk en noe lenger intro enn planlagt. Men hva gjør vel det når det var det verste som skjedde i løpet av halvannen times fantastisk konsertopplevelse?

Men er det noen som skinte som diamanter denne kvelden, så er det virkelig Marit Larsen og bandet hennes. I løpet av første halvdel av konserten er hun innom flere flotte låter fra den kritikerroste nye plata, «When the morning comes». Det er tydelig at innspillingsprosessen i Nashville har inspirert henne. Det er lett å høre anelser av bluegrass og country. På originalt vis har det blandet seg inn med – og ikke minst utvidet – Marit Larsens signaturlyder: nydelig, sart og troverdig stemme med gjenkjennelige pianoakkorder og gitarriff. Eksemplene på dette er mange; i blant andre rocka Travelling Alone, og Please Don’t Fall for Me.

Konserten er på mange måter en oppsummering av Marits innholdsrike liv som artist og låtskriver. Kvelden rommer mye – mange fortellinger, og mange låter. Det å være i musikkbransjen siden barnsårene setter tydelig spor som gir liv og innhold til låter, til samtaler og til refleksjoner. Det er tydelig at Marit Larsen er en reflektert ung dame, som på brilliant vis klarer å formidle sine egne erfarte historier til publikum. I løpet av kvelden trekker hun fram gamle låter som Solid Ground, Only a Fool, Fuel og Coming Home.

Marit Larsen, godt hjulpet av et fantastisk band, klarer på imponerende vis å tilføre nytt liv til gamle slagere. Elektronikainspirerte toner er tilstede og gir ny substans til for eksempel 19 år gamle Marit Larsens sjalusi i «Under the Surface». Hun briljerer også sterkt på originalt vis med nytt og kreativt arrangement på selveste førstesingelen; «Don’t Save Me». Totalen er overbevisende helhetlig. Bandet er imponerende samspilte og spillegleden er tydelig; de smiler til hverandre, de ler – og de spiller som om det gjelder livet.

Og det gjør det kanskje også. På sitt vis. Det er tydelig for oss hvor viktig musikken er for Marit Larsen. Hun er ivrig. Hun er glad. Og hun er takknemlig for at publikum gjør det mulig for henne å gjøre nettopp dette. Reise rundt og spille musikk. Det vises også ved at hun spiller hele fire ekstranumre. I noen sammenhenger kan det være én for mye. Men ikke denne kvelden. Den overbevisende formidlingsevnen gjør tid og sted usynlig. Og publikum vil ha mer. De har stor respekt for Marit Larsen, men gir trampeklapp i avslutningsminuttene. Og som om ikke alt allerede er overbevisende nok, så har Marit Larsen solid kontakt med publikum hele kvelden. Avslutningsvis blir de med på å reise seg opp under «If a song could get me you», og hun svarer med en cover av Donna Lewis «I’ll love you, always forever». Det hele rundes av med tittelsporet, «When the Morning Comes». Sirkelen er sluttet.

Vi gleder oss til du kommer tilbake igjen i sommer, Marit Larsen.

• Hva? Konsert med Marit Larsen
• Hvor? Konsertsalen, Kilden
• Når? Fredag 23. januar 2015.

Tekst: Marit Grimsrud – nett@unikumnett.no

Foto: http://www.maritlarsen.com/gallery/