Odd Nordstoga er for tiden aktuell med albumet “Dette landet”. Lørdag tok han turen til Kristiansand, og et fullsatt Kilden var tydelig fornøyd med konserten.
Det er over ti år siden Odd Nordstoga for alvor slo gjennom som artist, da med sitt første soloalbum “Luring” i 2004. Etter et drøss med utgivelser, samarbeid med flere store artister, og flere Spellemannspriser, er det ingen tvil om at telemarkingen fremdeles er populær. Denne høsten er han aktuell med det nye albummet ”Dette landet”. Igjen er mottakelsen formidabel og de høye terningkastene florerer. Med ny utgivelse følger også en omfattende Norgesturné. Med seg på tur har han Odd David Wallumrød på tangenter, Torstein Lofthus på trommer, Tor Egil Kreken på bass og Øyvind Blomstrøm på gitar.
Repertoaret på konserten var naturligvis preget av materialet fra hans siste plate. Konserten startet med “Sofaen du sat i”, før han fulgte opp med “Bikkja” og “Kom heim”. Deretter kom den første klassikeren, Bestevenn, – tittelsporet fra hans forrige soloalbum (2011),. Låta fikk frem de første forsiktige tendensene til allsang i salen.
Kontakten med publikum var god gjennom hele kvelden. Med sin sjarmerende telemarksdialekt, fikk publikum servert en rekke gode historier. Formidlingsevnen var uten tvil til stede, enten det var snakk om historieformidling eller gjennom musikken. Omtrent midt i konserten kom de sangene publikum hadde ventet mest på i tur og orden. Først “Frøken Fransen”, så “Heim te mor”. Deretter var det tid for soloshow. Musikerne forlot scenen og Nordstoga fant frem trekkspillet. I samme sekvens forsøkte han seg også på sørlandsdialekten, da han bød opp til allsang på låta “Oppå himmelen”. Her fikk tilhørerne et godt bilde av hvilken akustikk som er i denne salen, og inntrykket ble heller ikke svekket da Odds behagelige stemme virkelig fikk vist seg frem under “Dagane”, kun lyd akkompagnert av forsiktige tangenter. Da bandet kom tilbake på scenen rundet de av med et par sanger fra hans siste plate, før de spilte en forrykende versjon av “Texas”.
Publikum ville ha mer, og etter en solid applaus som varte oppimot minuttet, var de tilbake på scenen. Før det var tid for ekstranummer satt jeg med en følelse av at nesten alle publikumsfavorittene var fremført. Den følelsen ble forsterket da bandet dro i gang kveldens siste toner. Det var ganske tydelig at disse sangene ikke var veldig godt kjent blant publikum. I tillegg kunne det være litt vanskelig å få med seg dialogen fra scenen og ut til publikum, men med en liten justering hos lydmannen, så blir dette perfekt. Til tross for dette virket publikum strålende fornøyd med det de fikk se i den nesten to timer lange konserten.
Tekst: Marit Grimsrud og Jørgen Johansen – Send mail
Bilder: Marit Grimsrud – Send mail
