A Drongo is a bird that imitates and manipulates other animals to get what it
wants. Drongo the eight-piece is playing super disco, krautrock, afrobeat, or
noise rock, depending on who you ask.
Studier siden mars 2020 har vært en tung affære. Å omstille måten vi arbeider på som studenter har vært utfordrende for de fleste, kunstfagstudenter kanskje aller mest (jeg er jo partisk da selvfølgelig). Likevel er det flere som har fått til å skape kunsten sin til tross for mange hindringer. Et av disse menneskene er Hans Uhre og bandet Drongo. Unikum satte seg ned med Hans for å snakke om hvordan en kan lage album og bygge en fanbase under lockdown.
«Først: Hvem er Hans?»
– Jeg tar master i rytmisk musikk. Snart ferdig nå heldigvis. Er i fra Trøndelag, fra Frosta uten D. Spiller trommer og produserer musikk. Jeg innså faktisk her om dagen at det er ti år siden første utgivelse som jeg har mikset ble spilt inn. I hvert fall den første jeg synes ble bra, hehe. Jeg kommer jo fra en sånn rock- og støyrock bakgrunn. Har turnert en del på sånne pønkersteder.
«Har det vært en slags modningsprosess da på en måte? Ikke at det å spille pønk er barnslig da.»
– Nei, for meg har det nesten gått andre veien tror jeg. På videregående var jeg mye mere opptatt av klassisk musikk og den slags. Jeg har egentlig gått fra mere kompleks og litt rar musikk til det mere primale da. Jeg tror det er uttrykkskraften som interesserer meg snarere enn det du spiller på en måte. Det er derfor jeg er interessert i improvisasjonsmusikk, der er det er gitt at det er de som spiller som skaper musikken.
Demokratisk musikk
Drongo sin musikk baserer seg mye på kollektiv improvisasjon, men det er alltid orden i kaoset. Det skal alltid være dansbart og moro. Et slikt eksperimentelt ensemble er en ting som ofte oppstår spontant og Drongo kan spores tilbake til en jam på Vaktbua på Odderøya.
– Første inkarnasjon av bandet var jo en kvintett. Vi hadde bare lagd noen riff også hatt en gig på Vaktbua der det ikke var noen plan. Siden da har vi jo spilt der mange ganger. Det er digg å bare ha en sånn plass der man bare kan dukke opp å spille.
– Jeg vet ikke helt hvordan vi endte opp på sporet vårt, men på et eller annet tidspunkt bare begynte vi å leke oss med konseptet om rammer. Jeg har jo alltid vært fascinert av nettopp det med rammer da. En låt er jo bare et sett med retningslinjer for hva du skal spille innenfor den gitte tiden om man skal være så pragmatisk på det. Men hva om de retningslinjene ikke sier så mye om tonene du skal spille da? Hva om de handler om tonelengden for eksempel? Eller sånn som i låten vår «Hester» da, der vi tenkte at alle kun får lov til å spille en tone om gangen, men så skal vi få det til å låte som en akkord likevel. Det blir jo til at man finner et uttrykk etter hvert. Vi jobbet veldig mye med å finne estetikken vår heller enn konkrete låter. De fleste låtene har blitt til ved at vi har tenkt «Kan vi prøve ut den «greia» her? Og så på et eller annet tidspunkt har det bare blitt en låt.
Noe som har vært vanskeligere for musikkstudenter dette siste året har vært nettopp det å kunne spille mye sammen og teste mye ting. Drongo var heldige med å ha fått satt mange timer inn på øvingsrommet før pandemien traff.
– Vi jobbet jo så sykt mye med dette her i 2019, så da vi spilte inn det albumet som kom ut nå, så var alt det gjort «live» i en kjellerstue. Og det gikk jo helt fint siden vi hadde øvd såpass mye, og ikke bare på låtene, men på idéene bak også.
– Så da 2020 kom og hele verden gikk til helvete var vi jo sykt nærme å spikre mange gigs. Albumet skulle slippes den sommeren. Så stoppet alt. Det var nok mest bitterhet i starten. Det tok et par måneder før vi virkelig skjønte hvordan året kom til å bli tror jeg.
Hva Gjør Vi Nå?
Medlemmene i bandet er spredd mellom Oslo og Kristiansand. Noen studerer fortsatt, noen underviser og noen er egentlig arbeidsledig. Brakkesyke–initiativet og et singelslipp ga litt vind i seilene og med få muligheter for å møtes utnyttet bandet den tiden de fikk på å lage enda mere musikk. Dette resulterte til et album nr. 2.
– Det var ganske viktig med den brakkesykegiggen. Da fikk vi på en måte bekreftet at det var noe der da. Det var vel bare den, pluss Punktfestivalen og konsertene på Vaktbua der vi faktisk har hatt konsert. Vi skjønte da i hvert fall at vi måtte bare produsere mere musikk. Vi var nødt til å ha en grunn til å møtes. Da ble vi kjapt enige om at det måtte bli en plate til. Så da booket vi bare en uke i desember og så var det på en måte ikke noe valg.
– Det verste jeg vet er å spille i et band som aldri har en gig. Jeg har gjort det at man bare møtes for å øve. Så for oss når det ikke har vært mulig med konsert, så har det vært kreativitet som har vært i fokus. Nå kan vi endelig begynne å planlegge til denne tiden neste år da. Vi ventet med å slippe første album til nå, så er det forhåpentligvis litt ferskt til når vi får lov til å spille igjen. Og det fine med å allerede ha album nr. 2 i boks er at uansett hva folk sier om første plata så kan ikke vi gjøre noe med den andre. Og om det i verste fall blir verre har vi jo mere på lager.
Alt Handler Om Dans
«Dere fikk jo god respons på de få konsertene dere fikk spille. Hva tror du tiltrekker folk til musikken deres?»
– Jeg håper jo først og fremst at folk synes det er artig. At det er lekent og artig. Jeg mener jo at alle egentlig vil danse. Det eneste som ikke improviseres på, er jo grunnrytmen. Altså bass og tromme, det jobbet vi veldig med. Det må groove.
– Vi har jo fått tilbakemeldinger der folk sier at de ikke er interessert i støymusikk eller improvisert musikk, men med en gang de får et solid komp under kan du gjøre hva som helst oppå. Vi er jo kjempeinspirert av tekno og sånn dansemusikk.
– Hvis du går tilbake 2000 år, hva var musikk da? Det var jo dans. Det er jo et gammelt ritual der alle deltar. Så vi håper jo at vi får spille litt til dans snart da.
Drongo sitt første album heter 1.
.jpg){kind=link}