Skrevet av Kenneth Andresen
Dosent ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA og NLA Høgskolen
Studieprogramleder for masterprogrammet i samfunnskommunikasjon
Doktorgrad i medievitenskap fra UiO
Bor i Søgne, er bestefar til to og kjører elbil og elsykkel.
Koronapandemien har utfordret oss på mange måter, ikke minst hvor vi søker informasjon. Det meste av kunnskap – og falsk informasjon – får vi i dag gjennom mobiltelefonen. Kampen mellom reell kunnskap, vaksineskepsis og regelrette løgner er mer intensiv enn noen gang.
Vanlige journalister slåss i dag om oppmerksomheten med mange andre kanaler. Trenger vi den gode gamle journalistikken i 2021? Er ikke de tradisjonelle nyhetskanalene bare én av mange stemmer i en tid der vi alle kan ytre oss gjennom alternative kanaler, sosiale medier og fora der folk flest kan mene det de vil? Er dert ikke alles personlige ansvar å finne informasjon selv og bedømme den, uten at en spesiell yrkesgruppe, journalistene, skal forklare verden for oss?
Donald Trump er ikke den første – eller siste – som har snakket ned journalister gjennom sine systematiske «Fake news!» –ytringer på sosiale medier. Journalistikken har vært i kamp siden den begynte med den brysomme skikken å se makthaverne i kortene og rapportere om urettferdighet, overgrep, følge pengestrømmen og vært en pest og plage for mange som prøver å skjule eller pakke inn informasjon.
- Les også: Unngå å bli lurt i sosiale medier.
Er journalistikk viktig?
I mitt arbeid gjennom forskning og undervisning på medier og kommunikasjon på UiA og NLA Høgskolen ser jeg at verden er på forskjellige steder med tanke på hvordan vi ser på journalister. Norge troner som regel på toppen i internasjonale kåringer om ytringsfrihet. Gang på gang slår vi oss på brystet når vi snakker om det norske demokratiet som har hatt ytringsfrihet i Grunnloven i over 200 år. Og aldri har vi vel kunnet praktisert denne friheten mer enn nå, uten frykt for straff. Norske journalister har bakt inn ytringsfriheten som punkt 1.1 i Vær varsom-plakaten, som selve grunnlaget for den frie pressen i Norge:
«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.»
Hvordan tar vi vare på denne friheten i dag – er «en fri, uavhengig presse» noe vi tar for gitt? Sannheten er at det blir færre og færre journalister i Norge i takt med digitalisering, fallende annonseinntekter og konkurranse fra andre medier. Det er rett og slett ikke mange nok av oss som er villige til å betale for nyheter gjennom faste abonnement. Jeg føler meg selv som en dinosaur når jeg rusler til postkassa hver morgen og henter to papiraviser. Når jeg spør studenter om hvor mange som abonnerer og betaler for å lese nyheter, enten digitale abonnementer eller papiraviser så er det ikke mange som rekker opp hånda. De aller fleste leser nyheter gjennom enten åpne saker eller gjennom posteringer på sine sosiale vegger. Det er likevel oppløftende å se at nordmenn er de mest betalingsvillige i verden når det gjelder digitale nyheter. I den nyeste undersøkelsen fra The Reuters Institute /University of Oxford kommer det fram at 4 av 10 nordmenn betaler for digitale nyheter.
Ingen selvfølge
Samtidig med at vi er på toppen av valgfrihet og pressefrihet, er det journalister som ofrer livet for pressefrihet og ytringsfrihet. Rapporter fra organisasjonen Reportere Uten Grenser viser at 49 journalister ble drept på jobb i fjor. Og studier fra organisasjonen Freedom House viser at pressefriheten krymper i verden, også i det vi kaller vestlige land. Dette er resultat av politisk kontroll, sterke selskaper som har egne mediekanaler, og mindre penger til journalistikk.
Journalister og nyhetsmedier er ikke bare én av mange stemmer. Det er selve kontrollfunksjonen på demokratiet, at noen utenfra sjekker hva som skjer i samfunnet, uten at de lar seg kontrollere. Det er en kamp å stå som uavhengig journalistikk og redaksjon i dag, og det har alltid vært kamp om å påvirke journalistene.
Det er opp til oss alle å ivareta ytringsfriheten generelt – og pressefriheten spesielt – i Norge og globalt. Les nyheter, del nyheter, betal gjerne for nyheter og vær oppdatert og engasjer deg i debatter, også i sosiale medier. Pressefrihet er ferskvare og ingen selvfølge, og den må tas vare på. Om du ikke er enig med alle journalister, snakk vel om journalistikken som en avgjørende del av demokratiet!
