Vi har alle sett det i en eller annen form. Kommentarer eller innhold som formidler at kroppene våre bør se ut på en bestemt måte. Noen ganger generelle idealer retta mot alle, som i reklame og i sosiale medier, og noen ganger kommentarer retta mot en person. Kanskje du til og med har vært den som prøver å overbevise noen andre om å endre vanene sine, tenke mer på helsa og ta tak i hvordan de ser ut. Eller kanskje du har fått slike kommentarer selv.

Selv om det ofte kan oppfattes som ufint og frekt å kommentere andres kropp, vil noen likevel hevde at mange trenger å høre den harde sannheten om kroppen sin, eller i det minste at et generelt kroppsideal kan være helsefremmende. Det er tross alt ikke sunt å være verken over- eller undervektig. Påminnelser om at man ikke er innafor en sunn vekt er kanskje til det beste for dem det gjelder, og kan føre til at flere tar ansvar for egen helse. Men stemmer egentlig det? Jeg har gjort meg opp noen tanker om temaet i løpet av de siste årene. Og i forbindelse med denne teksten, har jeg tatt en prat med Irene Kingswick, generalsekretær i ROS.

Sannheten er at kroppspress ofte virker mot sin hensikt. Skam rundt mat og kropp kan utvikle seg til noe destruktivt hos sårbare individer, og spiseforstyrrelser er et samfunnsproblem vi må ta på alvor. Men overraskende nok kan skam og kroppspress gjøre det enda vanskeligere å ta gode valg, også for de som ikke lider av en spiseforstyrrelse.

 

Press forsterker usunne mønstre

I flere studier har det vist seg at overvektige som blir utsatt for vektstigmatiserende innhold, responderer med å spise enda mer. Mange som sliter med overspising rapporterer også at de bruker emosjonell spising for å håndtere skam og kroppspress. De som virkelig sliter med vekt og livsstil har som regel andre problemer enn at de ikke har fått høre at de må gjøre en endring. Det er ikke «bare» å gjøre det man vet er riktig i matveien og på trening. Hvis det var «bare» å få idealer man kan følge, så ville alle hatt god døgnrytme og penger på sparekontoen, alle hadde gjort det bra på skolen og alle ville ha regulert følelsene sine og kommunisert godt med hverandre. Men mennesker er mer kompliserte enn som så, vi kan ikke programmeres til å leve etter idealer. Som ungdomsarbeider i kirken så jeg også hvor destruktivt og mot sin hensikt press og skam var i en religiøs setting. Det mer press ungdommene kjente på, det vanskeligere var det for dem å leve etter de forventingene og verdiene. Psykologien er den samme. Press og skam forsterker som regel bare våre usunne vaner. Usunne vaner som vi allerede er smertelig klar over selv.

 

Demotiverende «inspirasjon»

Forskning viser også en sammenheng mellom vektstigma og mindre motivasjon. Ydmykelse og skam fungerer ikke motiverende for normale mennesker. Ved kritikk og konfrontasjon er det naturlig å reagere med å gå i forsvar. Vi vet at det ikke er lurt å anklage og angripe de vi ønsker å overbevise, og det gjelder i enda større grad når vi snakker om noens personlige liv. Hard kritikk, nedlatende kommentarer eller uønskede råd bidrar bare til at folk stenger tematikken ute og får et behov for å gjøre det motsatte av det de føler blir prakket på dem.

For de fleste kan det uansett oppleves demotiverende å konfronteres med idealer som oppleves fullstendig uoppnåelige og urealistiske. Det kan føles som om trening og kosthold er noe som gjelder for andre, de som er laga for sånt og har andre interesser og en annen kapasitet enn meg selv. Det er lett å bare avfeie hele tematikken som irrelevant for meg, når den oppleves så fremmed og smal. Det kan nesten virke som om det ikke er noe poeng i å være aktiv, hvis man ikke kan få en penere kropp eller oppnår målbare resultater. Og det er ikke vits i å spise salat til lunsj om du har tenkt å spise kake til kveldsmat. Kroppspress fører ikke til at de som har en usunn livsstil begynner å ta små, helsefremmende valg der de kan. Det fører heller til å dele oss opp i to grupper: de som er med og de som ikke er det. Enten må du passe inn, eller så kan du la vær.

 

Livsstil synes ikke utapå

Men du kan ikke se på noens kropp hva slags livsstil de har eller hvor sunne de er. Veldig lav eller høy vekt kan i seg selv være usunt, det skal jeg ikke forsøke å bortforklare. Men selv om vi kan se på noen at de er under- eller overvektige, aner vi ingenting om situasjonen deres eller helsen deres ellers. Vi vet ikke om de røyker, drikker, om de får frisk luft, om de sover nok, stresser for mye eller om de har en god psykisk helse. Og vi vet ikke hvorfor de har nådd sin nåværende vekt, eller hvordan de håndterer den. Kanskje personen har gått opp i vekt på grunn av livsviktige medisiner, eller fordi de akkurat nå er nødt til å prioritere et annet aspekt av sin helse. Kanskje en overvektig person nylig har nådd normalvekt på grunn av sorg, sykdom eller spiseforstyrrelser, og ikke på grunn av sunnere vaner. Kanskje noen har oppnådd et spesielt utseende ved bruk av steroider eller plastiske operasjoner, eller ved å telle kalorier og spise så restriktivt og trene så hardt at det blir skadelig. Noen er kanskje godt i gang med en livsstilsendring og har allerede beveget seg nærmere en sunnere vekt, men er fremdeles tidlig i prosessen. Vi vet mindre enn vi tror om andres helse, og det er heller ikke noe vi har noe med. Men det er på ingen måte et likhetstegn mellom helse og utseende. Irene Kingswick fra ROS påpeker at de fleste med en spiseforstyrrelse har normal vekt, og at det er vanskelig å se på noen om de har en spiseforstyrrelse. Hun sier også at man kan være overvektig og være sunn, eller være tynn og ikke klare å legge på seg. Jeg tenker at hvis vi virkelig brydde oss om folkehelse og sunnhet ville vi ha snakket mye mindre om six packs og sprettrumper, og mye mer om hvordan kroppen fungerer og hvordan det føles å være i den. Vi ville snakket om helsefordeler ved ulike matvarer og ulike former for aktivitet og vaner, ikke om hva som gjør deg klar for bikinisesongen.

Ikke alle har en sunn vekt, men uansett hva vekta viser kan du ta sunne valg i dag. Du får helsefordeler av å forbedre søvn, ernæring, aktivitetsnivå og livsstil uansett om det ikke vises på vekta. Og uansett hvilken størrelse du bruker, er du like verdifull som alle andre uperfekte mennesker. Din kropp er verdt å ta vare på, og du er verdig plassen du tar her i verden. Hvordan noen ser ut, har ingenting å si.

Kroppspress = utenforskap = uhelse

For noen kan utenforskap og stigmatisering bli et alvorlig hinder for helse, og føre til isolasjon. Noen unngår å gå til legen når de trenger hjelp. De har kanskje opplevd et urettmessig fokus på kropp og vekt, mangel på kunnskap, eller at legen ikke tar dem på alvor og tenker at alle plager handler om en usunn livsstil. Mange føler at de ikke får god nok hjelp til hvordan de kan angripe fedme- og spiseproblematikk. Mange synes det er skamfullt å trene på treningssenter eller delta på andre helsefremmende aktiviteter, når man ikke ser ut som om man hører hjemme der. Noen kan isolere seg helt og unngå sosiale sammenkomster. Noen har internalisert stigmaet rundt vekt så mye at de føler at de uansett ikke fortjener å ha et godt liv, eller at kroppen deres ikke er verdt å ta vare på. Noen kan til og med bruke feilernæring og usunne vaner som en form for selvskading.

 

Alvorlige konsekvenser

Kroppspress kan virke uskyldig, men kan ha alvorlige konsekvenser. Og når jeg snakket med Irene Kingswick, ble det enda tydeligere for meg. I tillegg til å være generalsekretær i ROS, har hun blant annet en master i psykologi, en bachelor i ledelse og har selv erfaring med spiseforstyrrelse.

Generalsekretæren forteller at hun deltok på en konferanse om spiseforstyrrelser og overvektsproblematikk. Der sa en erfaren lege noe som hun har festet seg ved.

– Han sa at vi må slutte å behandle overspising slik som vi behandlet anoreksi før i tiden. Da sa vi at de måtte skjerpe seg og spise mer, og nå sier vi det samme til de som spiser for mye. Det må vi slutte med. Når forstyrret spising ikke handler om vekt, men om psyken, forstår vi at det er andre ting som må til enn å presse folk til å trene og spise riktig. For veldig mange av de som har en usunn kroppsvekt, handler det om forstyrret spising, skam, følelsen av å ikke være bra nok og et behov for aksept og kjærlighet. Da vil skam og press bare forverre problemet.

Hun kan fortelle at overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen.

– Vi er veldig opptatt av denne gruppen, fordi de får lite hjelp. Mange, også i helsevesenet, forstår ikke at problemet sitter i hodet. Det å ikke bli møtt på dette, fører til skyldfølelse, og det fører til at du spiser enda mer for å håndtere de følelsene, også isolerer du deg enda mer. Og du får bekreftet at verden der ute ikke forstår deg og at du er alene.

 

De som sliter trenger noe annet

På spørsmål om kroppspress kan være en positiv ting, svarer hun tydelig:

– Vi snakker med barn helt ned i 8 årsalderen som forteller om hvordan de blir påvirket av sosiale medier, og de kan fort oppleve at noe er galt med dem når de ikke lever opp til glansbildene de blir presentert for. Det skal så lite til før vi føler at vi er utenfor normalen, og ikke er gode nok. De destruktive stemmene sniker seg inn og blir en godt bevart hemmelighet i vårt indre. «Jeg er ikke god nok», «jeg er stygg og feit», «jeg får det ikke til». Men skammen lekker ut giftig energi som påvirker adferden vår negativt. Vi kan for eksempel isolere oss mer, være aggressive eller bli deprimerte og urolige. Når man er ung, mangler man modenheten og tryggheten til å kunne forstå hva som virkelig og hva som er retusjert, man bare suger til seg alt. Men det er menneskelig å bli påvirket når vi utsettes for noe i så stor grad, og det er ikke bare unge mennesker som synes det er vanskelig. Noen sunne, stabile voksne kan kanskje håndtere det, men mange blir aldri så trygge i seg selv. Det gjør langt mer skade enn godt.

Irene forteller at de har grupper med vellykkede mennesker på 40-50 år som sliter med spising, men ikke har klart å sette ord på det tidligere. Jeg tenker at selv om hun er i en verden som handler om spiseforstyrrelser og forebygging av dette, er hun verdt å lytte til. Spiseforstyrrelser er et alvorlig samfunnsproblem, og selv oppegående og friske mennesker kan slite med å håndtere kroppspresset i samfunnet og følelsene sine rundt mat og helse. Det er mer utbredt enn vi tror.

Hun forteller at de som har en usunn kroppsvekt og sliter med helsen, trenger noe helt annet enn å høre hva vi som samfunn mener er godtatt, og hvordan de bør se ut. De trenger noe annet enn å få høre hva som er innafor og utafor.

– Hvis det var sånn at kroppspress førte til at folk tok sunnere valg, hvorfor får vi mer og mer overvekt og fedme og mer og mer psykisk uhelse? En nyere studie utført av seniorforsker Camilla Lindvall Dahlgren påpeker at forekomsten av anoreksi ligger syv ganger høyere nå enn for drøyt 20 år siden. 1 av 10 jenter har en spiseforstyrrelse. Det er så mye predikering i medier og sosiale medier om helse og kropp, vi nærmest drukner i signaler om hvordan kroppen burde se ut og være. Så hvis det hjelper i en positiv retning, så ville vi ikke ha sett den utviklingen som vi ser nå.

Hun sier at det de erfarer at fungerer og er helsefremmende, er å lytte til seg selv. Rigide regler og normer, spesielt når de kommer utenfra, er ikke bærekraftig. Hun nevner at vi psykologisk er skrudd sammen slik at strenge regler ikke er bra for oss. Det gjør oss deprimert, og stjeler livskraften fra oss.

– Er det en ting vi ønsker at folk skal huske, så er det spørsmålet: «hva trenger jeg nå?» Du vil ikke få det bra ved å late som om du ikke er viktig i ditt eget liv. De fleste av oss lytter mer til hva verden sier er godtatt, enn inn i oss selv. Men forskning viser at hvis det vi gjør ikke er forankret i oss selv, så holder det ikke på sikt. Vi trenger å respektere oss selv, være snille med oss selv, og lytte til oss selv.

Ting tar tid

Vi snakker litt mer om at ting tar tid, og jeg tenker at bærekraft er så utrolig viktig når det gjelder alt som har med helse, sunnhet og gode vaner å gjøre. Det som fungerer er å spille på lag med hjernen og kroppen, ta vare på oss selv, og la ting ta den tiden det tar. Og å flytte fokuset fra ytre ting og resultater og til verdier og prinsipper og hvordan vi kan ta gode valg for oss selv her og nå. Aksept, ironisk nok, er ofte det som må til for å skape endring.

Manglende idealer er ikke problemet

Konsekvensene av kroppspress er altså ikke økt folkehelse og en sunnere gjennomsnittsvekt. I stedet vil det kunne føre til en økning i psykiske problemer, spiseforstyrrelser og uhelse. Det vil kunne føre til feilinformasjon og misforståelser. Det vil kunne føre til å forsterke under- eller overspisingsmønstre, demotivere vekk fra endring, og/eller gjøre konseptet «helse» til noe som føles uoppnåelig og irrelevant. Det kan være at enkelte finner kroppsfiksert innhold motiverende, men i det hele og det store er kroppspress og utseende-fikserte idealer nesten utelukkende negativt for folkehelsa. Det er mange ulike grunner til at så mange i dag har en usunn kroppsvekt, men mangelen på kroppsidealer er i hvert fall ikke en av dem!

 

Forfatter

, , , , , , , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.