Jeg har etter fem år lagt dagligvarelivet og serviceyrket på hylla. Det har vært en til tider givende deltidsstilling som jeg tar med meg masse og lærdom fra. Mest av alt har jeg lært at kunder er snodige skapninger som trenger å læres opp i hvordan man gjør handlingen enklest mulig for seg selv og butikkmedarbeideren. Derfor har jeg skrevet åtte kundevettregler som ikke burde være så altfor vanskelige å følge.
- Kurven du har lånt av butikken settes enten på en bestemt plass, ofte under kassen, eller der du fant den når du er ferdig med den. Ulike kurver skal ikke blandes i samme samling, og å tilfeldigvis glemme den store handlevognen like ved kassen er uaktuelt. Sett tingene på plass!
- NEI, jeg skal ikke ha myntene dine. Legger du de på varebåndet skal du få lov til å se på at de forsvinner ned i sprekken aka det svarte hullet. Putt de på automaten. Og for guds skyld én og én om gangen.
- Det er faktisk lov til å bruke plansjene som står over hver hylle for å navigere rundt i butikken. Jeg hjelper deg gjerne med å finne det du skal ha, men prøv selv først ’a.
- Skjønner godt at du tar den andre avisen i bunken. Noen andre har jo tross alt SETT på den første.
- Ombestemte du deg og ville ikke ha varen likevel? Legg den på plass eller gi den til en ansatt. Melken tar seg liksom ikke så bra ut i pastahylla.
- Vi stenger på et bestemt tidspunkt. Da skal du være ferdighandlet og ute av butikken, og ikke brase inn som om du er Beyonce. Respekter åpningstidene.
- Finn frem alt du skal handle før du kommer til kassen. På den måten slipper vi at du må løpe til andre enden av butikken for å finne fredagstacoens mais mens køen er herfra til verdens ende.
- Den telefonsamtalen kan vente i 20 sekunder mens du betaler. Vis hvert fall at du ser personen bak kassa og svar på om du trenger pose og/eller kvittering.
Takk til alle eksemplariske kunder som vet hvordan man skal te seg i en butikk. Dere har vært små lysglimt i en butikkmedarbeiders hverdag!
Tekst: Ine Rossebø Knudsen
Illustrasjon: Thea Gvalia
