I slutten av 20-årene ble jeg diagnostisert med PCOS, en hormonell kvinnesykdom som kan føre til infertilitet og overvekt. 15% av kvinner i fertil alder rammes, men før jeg selv fikk diagnosen hadde jeg knapt hørt om den. Jeg hadde tidligere fått beskjed av min mannlige lege om at mine underlivssmerter trolig var luft i magen, og at det var helt normalt at jeg gikk mange måneder uten mensen.
Da jeg fikk diagnosen følte jeg meg ødelagt, som om noe eksistensielt ved min kvinnelighet og mitt vesen var knust. Kroppen min virket ikke. Jeg syntes synd på partneren min. Men jeg var samtidig lettet, for når man vet hva problemet er så kan det kanskje repareres. Jeg følte at jeg ikke var alene lenger, jeg kunne få veiledning og støtte av helsevesenet. Der tok jeg feil.
Vi har alle hørt at forskningen på kvinnehelse er mangelfull og henger langt bak. Enda lenger tid tar det før ringvirkningene av forskningen når legekontoret ditt. Rådene jeg fikk var at jeg burde begynne på hormonell prevensjon, og at jeg burde gå ned i vekt. Men et av kjennetegnene til PCOS er at det er vanskelig å gå ned i vekt, og for mange går tallet bare oppover, selv om de gjør alt riktig. Jeg spurte både legen og gynekologen min om dette. Hvordan kan jeg gå ned i vekt? Gynekologen kunne ikke svare. Legen min rådet meg til å trene så mye som mulig, og spise så lite jeg klarte. Ut ifra det lille jeg hadde lest om PCOS da jeg fikk diagnosen, virket det helt feil. Flere kilder oppga at overtrening og for lite mat kunne ødelegge for hormonsystemet. Mange kilder rådet forresten også til å slutte med hormonell prevensjon, for å ikke forstyrre systemet enda mer. Legen ga meg altså helt feil råd.
Hormoner er en utrolig sentral del av hvordan vi fungerer som mennesker. Ikke bare for de som strever med ulike kvinnesykdommer, men for alle. Blant annet tarmen, binyrene, blodsukkeret og hormonene henger tett sammen og påvirker hverandre. En hormonell ubalanse påvirker ikke bare vår reproduktive helse, men også temperaturregulering, humør, sultfølelse, fordøyelse, og hår, hud, vev og organers funksjoner. Når noe i kroppen vår påvirker så mye av vårt liv og vår funksjon, er det veldig rart at vi ikke har lært mer om dette på skolen- at dette ikke er allmennkunnskap. Enda merkeligere er at legene ikke vet nok om PCOS.
En lege fortalte ei ung jente jeg snakket med at hennes PCOS skyltes overvekt. Det er ikke sant, PCOS er medfødt. Men for lite søvn, stress, giftstoffer i produktene vi bruker, en passiv livsstil og feil (eller for lite) mat – ting som også kan føre til overvekt – trigger ofte symptomene og plagene som følger med. Vi bør derfor alle konsentrere oss om å ta vare på de underliggende forholdene som bidrar til å forstyrre hormonene våre, i stedet for å prøve å skjule dem med p-piller og intens slanking – som bare stresser kroppen mer. Mye av samfunnets fokus er på fitness, strenge dietter, kroppsbygging, vekt og på tall og resultater. Det er helt feil fokus som ikke hjelper de underliggende årsakene, og for mange pasienter fører det uansett til en ond sirkel av skam, som bare forverrer dårlige vaner.
Utrolig mange unge jenter snubler og faller i dette kunnskapshullet, og blir liggende i en kald og skitten grøft av ensomhet, helseplager, press, skam og forvirring over egen kropp, uten å forstå hvorfor. Mange blir ikke trodd eller tatt på alvor. Mange av plagene som tyder på at noe ikke stemmer, blir normalisert fordi de er vanlige. Men at noe er vanlig gjør det ikke normalt. Det er overveldende, imponerende og trist å tenke på hvilke kroppslige og mentale utfordringer mange kvinner må stå i alene og tåle over mange år.
Det skjer heldigvis en liten revolusjon, en folkeopplysning. Stadig flere helseinfluensere som Well by Siri, sprer informasjon om hormonbalanse og livsstil, og bøker som Hormoner i balanse av Martina Johansson bidrar også til spredning. Kvinnehelse er satt på agendaen. Endelig! Det skjer mye forskning på kvinnehelse, og det siste orden har media satt søkelys på dette. Men det er nok lenge til legen din tilegner seg kunnskap om ernæring, livsstil, stress og nervesystemet når de skal behandle din reproduktive helse.
Jeg er ingen ekspert og kan ikke gi konkrete helseråd, men jeg kan råde alle Unikums lesere til å gjøre research og bli mer bevisst på egen hormonell helse. I stedet for å sette oss resultat-baserte mål om kg og cm dette året – hva om vi heller setter oss som mål å ta like godt vare på oss selv, som vi tar vare på vår egen venn, barn eller forelder? Som forelder eller barnevakt ville vi ha sørget for nok mat, nok søvn og frisk luft for barnet. Er ikke du verdt like mye som et barn?
Jeg håper at det i fremtiden ikke vil være kvinnen selv som fullt og helt må finne ut av sin egen kropp! Frem til da er jeg glad for å kunne stå sammen med mange kloke og sterke kvinner, og vite at jeg ikke er alene.
Leave a Reply