Kunsten å skape det perfekte intervju

GUIDELINE: I løpet av din tid som student får du med stor sannsynlighet en oppgave, hvor du må intervjue noen personer. Men hvordan får du de riktige svar på spørsmålene du stiller? Det følgende vil gi noen tips.

Journalister sliter med det daglig, men også som student kan du plutselig stå selv en dag på universitetet og må få noen kilder til en oppgave, som du ikke kan finne i en lærebok. Gode råd er dyre, og du må ut og intervjue folk for å få de opplysninger som du søker. Ikke alltid får du de svar, som du egentlig hadde tenkt deg, og en stor innsamling av informasjon kan fort bli meningsløs for prosjektet ditt. Litt forberedelse og refleksjon kan gi en stor effekt i den riktige retning.

Før intervjuet

Når du vil intervjue en person, må du tenke, hva det er, som du ønsker å finne ut av. Hva er din intensjon og formål? En e-post med spørsmål til en mottaker kan gi mye informasjon, men svarene kan bli uten dybde og meninger. Et ansikt-til-ansikt-intervju skaper en større kontakt, kvalitet og nærhet, hvor du har mulighet for å styre samtaleprosessen og få svarene på det, som du ønsker å undersøke.

Når du vet, hvem du vil intervjue, handler det om å få formulert noen spørsmål, som kan brukes til å gi innsikt i et emne, som er interessant. Her må du formulere spørsmålene, så de fremstår å kunne få et innhold ut av den intervjuede.

De lukkede spørsmål med svarmulighetene ja eller nei gir ikke mye dialog, da det bare bekrefter eller avkrefter, hva du visste i forveien, og intervjuet vil fort bli avsluttet uten større innsikt. Mer interessant er det å bruke spørsmålene som starter med hv-, sånn som hvem, hva, hvordan, hvorledes, hvorfor etc. De interrogative pronomener utfordrer den intervjuede person til å gi en bredere informasjon til kjenne, og intervjuet skaper noen nye opplysninger. Med hv-spørsmålene er det selvfølgelig en fare for, at de kan gi en negativ reaksjon hos den intervjuede. Det kan være på grunn av at de stilte spørsmål er verdiladede med påstander (enten dine egne eller andres) eller er utydelige i form av, at den intervjuede ikke skjønner, hva du vil spørre om. En risiko er dessuten at hv-spørsmålene kan virke utrolig brede som svarmulighet.

Åpne, tydelige og nøytrale spørsmål skaper et klart svar, som vil gi deg den innsikt, som du med høy sannsynlighet ønsker å få frem. Disse spørsmål gir deg fakta, forklaringer, og refleksjon, som ellers ikke ville ha kommet frem. Åpenhet gir argumenter på bordet, hvor den intervjuede kan komme frem med sin egen mening og holdninger. Tydelighet fremstår igjennom enkelthet uten for mye informasjon å forholde seg til og fler spørsmål samtidig, som kan gi forvirring. De nøytrale spørsmål tar ikke påstander med, og de forholder seg objektivt til den intervjuede. Et eksempel kan være ”hva synes du?” eller ”hvorfor?”, noe som tvinger den intervjuede til å gi en forklaring.

Under selve intervjuet

Uansett om du kjenner den personen du skal intervjue eller ikke, har det betydning, at du skaper en trygghet for personen i form av at vedkommende vet, hva intensjonen din er med intervjuet, og at det ikke har en skjult dagsorden. For å komme i gang med selve intervjuet kan det være lurt å skape en konneksjon igjennom en avslappet og mjuk begynnelse uten for mye følelser involvert. Et hvorfor-spørsmål gir ofte en mer aggressiv og nærgående tilgang på intervjuet, fordi det krever en årsaksforklaring på motiver, og et råd er å vente med disse spørsmål til seinere i intervjuet, når den intervjuede har lagt noe fakta frem.

Selv om du har forberedt dine spørsmål godt, er det bra å være oppmerksom og lytte etter hva som blir sagt. Vær åpen for å kunne fange ord, som du kan vende til nye spørsmål i intervjuet. Hvis den intervjuede kommer med påstander, så spør etter noe belegg. Det er deg som intervjuer, som har ansvaret for å styre intervjuet, og selve samtalesporet kan lett dreie uten om det, som du ønsker svar på. Følg opp på det som den intervjuede sier gjennom fokusering.

Etter intervjuet

Når du endelig har overstått intervjuet, må du analysere og vurdere, hva du fikk ut av informasjon til videre bruk. Forhold deg kritisk til, hva som ble sagt, og unngå å ta bruddstykker ut av kontekst for å få den rette vinkel på innholdet. Dette kan gi en manipulering av selve uttalelsene, og det svekker samtidig troverdigheten i intervjuet.

Har du glemt noe, som du ikke fikk svar på, så spør den intervjuede om du må kontakte ham eller henne igjen. Det perfekte intervju er ikke lett, men en velforberedt og gjennomtenkt strategi vil kunne gi positive resultater til din oppgave.

Tekst: Lasse Witt – red@unikumnett.no

Illustrasjon: Cecilie Heinfelt – red@unikumnett.no