I starten av november var Unikum så heldige å få være med på en prøve for stykket Kvinner og menn snakker sammen. Den 22.November var det duket for urpremiere på Rosegården Teaterhus. Før starten på skuespillet ble vi møtt av regissør Vibeke Gran, som ønsket velkommen med å understreke viktigheten av teater i dagens samfunn. I en tid der flere teaterscener blir nedlagt, tar SVART TEATER. oss med på en historie, som viser hvordan teater kan være et medium for samfunnskritikk og til å skape nyanserte perspektiver.
Kvinner og menn snakker sammen, Stine Sandnes sitt nyeste stykke er basert på intervjuer med mennesker, som lever blant oss i Norge i dag. Stykket starter med en heftig krangel mellom to elever, som har fått i oppgave å skrive en oppgave om hvorfor det er rekordmange single i Norge i dag. Ungdommene ender opp med å lete etter andre sider av saken, når de ikke klarer å bli enige om årsaken. Dette leder til ti emosjonelle monologer, som tar opp hvordan det er å være mann og kvinne i det norske samfunnet i dag.
Stykket sin styrke er hvor autentisk det føles for publikum. Monologene blir som en personlig samtale med hver og en av skuespillerne, hvor vi får høre om deres opplevelser. Det faktum at monologene er basert på ekte historier gjør at hver replikk blir ekte og følelsesladd. Noen replikker gjør at latter lunger gjennom salen, mens andre etterlater oss i stillhet. Stykket bærer preg av minimalisme, en scene uten rekvisitter, enkle kostymer, og bare spotlights som følger skuespillerne. Dette er ikke teater med store effekter, men en simpelhet som knytter publikum til det som skjer på scenen. Vi er ikke nødvendigvis der for å se på, men først og fremst for å lytte.
Selv om alle monologene har sitt eget særpreg og er interessante i seg selv, er det enkelte som skiller seg ut i mengden. Åpningsmonologen om en kvinne i lederrolle, som ikke klarer å finne seg en partner å tilbringe livet med støtter godt opp om spørsmålet stykket dreier seg rundt. Spesielt skuespillerinnen sin leveranse av replikken «Det er ikke synd på meg», tvinger salen til å ta inn alvoret rundt problematikken om det å ønske å finne en partner, men å ikke klare det. Avslutningsmonologen er litt i samme stil, og oppsummerer stykket greit. En mann som i starten av monologen innrømmer at han i en periode hatet kvinner deler sin historie, om hva han måtte lære for å bli en bedre partner, og til slutt finne kjærligheten. Andre monologer som utmerker seg spesielt, var historien om en ung jente som ble trakassert på en T-bane, og en mann som etter å ha blitt mobbet endte opp i radikale miljøer på nett.
Selv om de fleste av monologene etterlot publikum tankefulle, var det enkelte som famlet i bakgrunnen av de mer tematunge monologene. Flere av dem kan lett bli glemt i ettertid, spesielt når både åpningen og slutten stiller såpass sterkt. Enkelte replikker, som publikum burde fått tid til å fordøye, blir levert for kjapt, og til tider kan gestikuleringen og vandringen til noen av skuespillerne, overdøve det som egentlig blir sagt.
Kvinner og menn snakker sammen er et godt skrevet stykke, og et godt argument for at teateret må få leve videre. Med et stykke stappfullt av lokale talenter, kan Stine Sandnes få skryte på seg en solid premiereforestilling. Til dem som ønsker nye perspektiver og er nysgjerrig på spørsmålet om hvorfor det er rekordmange single nordmenn i dag, kan jeg anbefale å ta turen. Uheldigvis må du være kjapp, for stykket vises bare helgen 22-24.November.
