Et nytt tiltak fra regjeringen kan bli en potensielle gullgruve for studenter som begynner på lærerstudier fra høsten av. Om man oppfyller alle krav kan man sitte igjen med 160 000 kroner etter utdanningen.
Ordningen fungerer som skrevet nedenfor, og gjelder de studentene som begynner på lærerstudiet fra høsten av.
- 50.000 kroner om du fullfører lærerutdanning på normert tid.
- 55.000 kroner om du fullfører grunnskolelærerutdanning for elever på 1-7 år, på normert tid.
- 50.000 kroner om du som ferdig utdannet lærer tar jobb i Nordland, Troms eller Finmark etter utdanningen. Dette er uavhengig graden er fullført på normert tid.
Ordningen har støtte blant både Krf og Venstre, i tillegg til regjeringspartiene. Når studenten har gjennomført studiet, vil deler av studielånet bli omgjort til stipend. Dersom man tilfredsstiller alle tre kravene kan en nyutdannet lærer dermed få slettet halve studielånet sitt.
Pedagogstudentene, som er studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet, er forsiktig optimister til tiltakene.
– Vi tenker at det er god bruk av de midlene som er gitt. Det er et særlig behov for å øke rekrutteringen for 1-7-utdanningene i Nord-Norge, så det kan være hensiktsmessig med et slikt incentiv. Det gir grunn til å rose tiltaket, sier leder for Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen til Unikum.
Hun er likevel klar på at tiltakene ikke kan stanse her, dersom de skal nå målene om økt rekruttering til alle lærerutdanninger.
– Det er behov for en helhetlig nasjonal rekrutteringsstrategi som går utover økonomiske incentiver. Det handler om snakke opp lærere, jobbe med kompetanse- og omdømmebygging. Ikke minst handler det om ha gode arbeidsvilkår for lærerne, og å få på plass veiledningsordning for nyutdannede, noe som vi er svært opptatt av, sier Bentzen.
De uttaler likevel at de er noe skeptiske til tiltak som kun blir gitt til studenter som fullfører på normert tid. Det betyr at studenter som må ta et års permisjon på grunn av sykdom, graviditet eller familiekrise kan ende opp med å gå glipp av 105 000 kroner.
– Vi er ikke positive til incentiver som vanskelig lar seg gjennomføre for mange. Det er også viktig at vi har fokus på alle lærerutdanningene. PPU-utdanningene er de som rekrutterer flest til læreryrket, men ikke blir prioritert. Det blir viktig fremover at vi ikke skaper noe A- og B-utdanning, sier Bentzen.
Tiltaket ble kjent etter at regjeringen sendte ut en pressemelding torsdag. Fra høsten innføres en ny, femårig lærerutdanning for alle som vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen. De økonomiske incentivene skal kompensere for at man må ta lengre utdanning, samtidig som man håper å øke rekrutteringen.
– Dette er en svært god ordning som på det meste vil dekke rundt halvparten av studielånet til nyutdannede lærere. Dette bør gjøre det enda mer attraktivt å utdanne seg til lærer i barneskolen og å ta jobb i Nord-Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
– Ved å ta masterutdanningen for lærere får du en solid og god utdanning, samtidig som du får god startlønn. En lærer med master har i dag begynnerlønn på 480 000 kroner. Det er omlag 60 000 kroner mer enn en lærer med fireårig utdanning, sier Isaksen.
For å komme inn på lærerutdanning til høsten må du ha karakteren fire i matematikk fra videregående skole. De tidligere kravene til tre i matematikk og norsk har blitt pekt på som en av årsakene til at flere studieplasser ikke blir fylt opp på ulike lærerutdanninger.
Tekst: Matias Smørvik
