Du har kanskje lagt merke til henne. Hun du bare ser de to gangene i uka. Hun fi nner seg gjerne en pyntelig plass, med minst én stols mellomrom til nærmeste student. Skriver flittig ned sine notater før hun forsvinner ved forelesningens slutt. Alt du vet om henne, er hvordan hun ser ut.
Nå er det urettferdig å trekke ensomhets- paralellen tvert når du ser noen spise alene i kantina. Jeg spiser minst åtti prosent av mine måltider alene, uten at det skal defi nere meg mer enn nødvendig. Men vi kommer ikke bort fra at vi har et ensomhetsproblem, og det vil vi ha så lenge vi fortsetter å spasere handlingslammede forbi hverandre.
Ensomhet er like farlig som å røyke, uttalte vår helseminister Bent Høie om vår tids folkesykdom. Jeg tør påstå at problemet er større enn som så. Ensomme dør tidligere, utvikler lettere sykdommer og har jevnt over dårligere livskvalitet.
Da er det et lite paradoks at tiden som gjerne omtales som et mekka for aktivitet, spinnvill moro og nye mennesker, også er en tid hvor så mange mennesker glipper unna fellesskapet og havner utenfor. Gjør denne øvelsen: Se deg rundt på oppropet, tell hvor mange du har i klassen. To måneder senere gjør du øvelsen på nytt. Hvor ble de av, så mange av dem?
– Universitetet var ikke noe for meg, vil de kanskje svare om du møter på dem på butikken senere. Det vi ikke vet, er om de ville gitt samme svar om de hver morgen ble møtt med ti «hei», seks spørsmål om pokémonsamlingen og tre invitasjoner til kantinelunsj.
16 prosent av oss er emosjonelt ensomme, viser SHoT-undersøkelsen. Særlig menn sliter med å danne seg nettverk på studiestedet. De spurte studentene er nesten samstemte i at fadderperioden er essensiell for å knytte til seg fortrolige vennskap og nettverk. Jeg ønsker alle en knall fadderperiode, men håper det er lov å si hei til en fremmed også i de 50 ukene som følger.
I april tok en gjeng ivrige studenter grep. De la fra seg pensum for en kveld og inviterte alle UiAs studenter til speeddating på Østsia. Ikke bare ble det fullbooket, sjelden har vel så mange fra så mange ulike studieretning utvekslet navn, vitser og personlige livshistorer. Det første arrangørene i Prosperitas svarte da jeg spurte hvorfor de gadd, var følgende: Det er så himla vanskelig å komme i kontakt med andre studenter. I hvert fall etter at fadderperioden er over.
En liten anmodning fra en medstudent til en annen. Bit i deg ubehagligheten og snakk med sidemannen. Ikke vær kresen i valg av venner. By på deg selv. Tenk positivt. Og bli med på et eller annet. Om du er usikker på hva, har jeg gode kilder på at de har det fantastisk morsomt i Unikum.
Tekst: Matias Smørvik – redaktor@unikumnett.no
