Leder: Ikke kødd med ESN

UiAs fremste studentpolitikere vil sikre inkludering av internasjonale studenter ved å slå sammen fadderordningen og ESN. Her er det flere som bør tenke seg om både én og to ganger til.

Argumentet er velkjent og blitt gjentatt blant flere i STA-styret de tre årene jeg har fulgt studentpolitikken på UiA. Den baserer seg på en idé om at når man etablerer sosiale møteplasser for internasjonale studenter, sørger man samtidig for en avstand mellom norske studenter og internasjonale studenter.

Om internasjonale studenter ble tatt imot på linje med oss innfødte, vil skillelinjene vaskes ut og samtalene mellom ulike kulturer bli flere. Isolert sett gir også en slik argumentasjonsrekke mening. Nå er forslaget materialisert i et strategidokument, som forsåvidt inneholder en del god politikk. Men når man kommer til STAs syn på ESN og deres “buddy program” fremstår realitetene å være noe annerledes enn det som står å lese.

1) ESN har en enestående organisasjonsstruktur. De er best i klassen når det kommer til jevnlig rekruttering, erfaringsutveksling, engasjement og gjennomføring av ulike aktiviteter gjennom hele året. Den nye organsiasjonen som STA mener skal erstatte ESNs funksjon i studiestart vil tvilsomt ha den samme gjennomføringsevnen. ESN har dessuten en fordel som fadderstyret ikke kan skryte på seg: Som medlemsorganisasjon styres de etter demokratiske prinsipper hvor medlemmer (les studenter) selv får ta del i organisasjonens utvikling og avgjøre hvem som skal utgjøre styret.

2) Studenter som ankommer Norge har andre elementære behov. Alt fra søppelsortering til handlerutiner, tekniske løsninger og kulturelle forskjeller kan være utfordrende og krever en mer tilpasset introduksjon. Da hviler det også en trygghet i å være flere internasjonale studenter i samme situasjon som kan finne ut av saker og ting sammen. Om du selv har vært på utveksling, skjønner du hva jeg hinter om.

3) For en internasjonal student vil ikke suksesskriteriene ved et studieopphold i Kristiansand eller Grimstad være avhengig av om du møtte 5 eller 15 nordmenn i studiestarten. Det handler om at du får venner du kan tilbringe resten av semesteret med og et akademisk utbytte du kan bygge karrieren din på. Dagens buddy-ordning er det nærmeste du kommer en garantist for et bærekraftig sosialt miljø. At mange av vennene dine er spanjoler, russere, franskmenn og sør-afrikanere, ispedd et par nordmenn tror jeg verken reduserer trivsel eller psykisk helse. Tvert om, det åpenbart viktigste er at du har venner. Spør en internasjonal student om de satte pris på turen til Preikestolen, 17. mai-feiringen, Melodi Grand Prix-festen, museumstur eller noen av de utallige festene de holder gjennom et kalenderår. Jeg lar meg til stadighet imponere.

• Les: Kommentar fra STA, Inkludering til besvær
• Les: Vil slå sammen ESN og Fadderstyret

“Never change a winning team” er det noe som heter. Å tukle med en organisasjon med gode resultater kan få uante konsekvenser, hvor suksess ikke nødvendigvis lar seg gjenskape i ny form. Samhold og venner er langt fra garantert om du som internasjonal plasseres i en tilfeldig faddergruppe.

Det mest kritikkverdige i denne saken er likevel hvordan strategidokumentet ble til og hvordan det ble vedtatt. ESN opplever seg fullstendig overkjørt. Med god grunn. De hevder ikke å ha blitt lyttet til, de ble heller ikke spurt om å belyse saken foran studentenes urnevalgte representanter. De må sies å ha gode kort på hånden når de hevder at Studentparlamentet har vedtatt en strategi på manglende grunnlag.   

Smak på denne: Studentparlamentet har vedtatt en strategi for å inkludere internasjonale studenter, uten å inkludere internasjonale studenter.

Sånn bør det ikke være.

Tekst: Matias Smørvik, ansvarlig redaktør