På neste side kan du lese om rusreformen og hva den vil medføre i praksis. I grove trekk vil jeg si at det er den beste politiske reformen jeg har vært vitne til hele mitt liv. Det betyr ikke at jeg mener vi er i mål, så derfor velger jeg å bruke lederen min til å fortelle hva som mangler.
Jeg anbefaler faktisk at du blar om og leser nyhetsartikkelen på neste side først, for så å komme tilbake til denne lederen, men i likhet med cannabisrøykere i 2021, er du fri vil å velge selv hva du vil gjøre.
At man ikke lenger kan straffes for å gjøre noe mot seg selv er en historisk reform, sammenliknbart med legaliseringen av homofili i 1972. Nå skal jeg innrømme at det så klart er verre å bli straffet for hva du er født som enn hvilke rusmidler du liker, men når reformen blir vedtatt, hvilket den blir, har vi offisielt kvittet oss med en av de mest absurde, umenneskelige lovgivningene i norsk politisk historie. Vi kommer til å se tilbake på dagens lovgivning som barbarisk; «ble heroinmisbrukere straffet med bøter og fengsel i 2019 i stedet for å få hjelp?» kommer fremtidige generasjoner til å undre seg over slik vi i dag undrer oss over at menn ble straffet for å knulle andre menn så sent som i 1971.
Dette ER et historisk øyeblikk.
Trust me, jeg er ekstatisk. Men det at vi har vunnet en stor og viktig kamp betyr ikke at vi må vente med å presse ytterligere. Da homofili ble lovlig, var det åpenbart at neste steg var homofilt samboerskap og da homofilt samboerskap ble lovlig, var det åpenbart at det neste steget var homofilt ekteskap.
Jeg er kjempefornøyd med at all narkotika nå avkriminaliseres, men det kommer ikke til å hindre meg i å fortelle hva neste steg er.
Bruk av hasj, kokain og heroin kommer ikke lenger til å straffes; det samme kan en dog ikke si om salg. Det kommer ikke noe rusmonopol. En må fortsatt oppsøke et kriminelt miljø for å få tak i det man vil ha.
Dette er negativt av følgende grunner:
- Vi kan ikke sette aldersgrense på noe narkotika, siden dealere ikke bryr seg om legitimasjon, hvilket fører til at det i større byer som Oslo er lettere for mindreårige å få tak i hasj enn alkohol (merk: mens hasj er relativt ufarlig for voksne, er det meget skadelig for barn).
- Vi kan ikke forhindre folk å kjøpe overdoser.
- Vi kan ikke sikre at folk får tak i rene stoffer; f.eks. risikerer fortsatt MDMA-brukere å dø fordi de får i seg noe annet enn virkestoffet de betalte for.
- Det fortsetter å eksistere et gigantisk svart marked som unge gutter rekrutteres inn i og får fremtiden sin ødelagt av.
- Staten taper penger på at ingen salg av narkotika bidrar til statskassa.
Så hva foreslår jeg? Full legalisering? Fuck no. Jeg vil heller dø enn å se rosa «jenteheroin» på Rema 1000.
La oss behandle narkotika som vi allerede behandler stoffet som i følge alle meta-undersøkelser er farligere enn de alle ulovlige stoffene: alkohol.
Tenk over det. Du kan maks kjøpe 60%, det er kjempedyrt men ekstremt lønnsomt for fellesskapet og du må være gammel nok for å få tak i det. I motsetning til amfetamin hvor en 14-åring kan kjøpe overdose til en rimelig pris og daue uten at en krone går til staten.
Hva fortrekker du? At rus håndteres av staten eller kriminelle? Jeg går for førstnevnte.
Tekst: Vegard Møller
