Ungdom har ifølge sosiolog Gunnar Aakvaag en demokratisk plikt til å gjøre opprør. Nå velger elever og studenter over hele verden bort undervisning for å protestere for bedre klimapolitikk.
Gjennom historien har det vært flere studentprotester. Blant annet i 1968 hvor studenter verden over protesterte mot eliten og krevde bedre sosiale rettigheter. I nyere tid har vi protestene i Hong Kong av 2014, den såkalte “paraplyrevolusjonen” som krevde at demokratiske valg skal være åpne for alle.
I disse dager er det klimapolitikken som virkelig har blitt satt på agendaen hos de unge. Ikke i form av voldelige opprør, men fredelige protester. I 2019 har det vært protester i både Kristiansand og flere andre norske byer for å sette fokus på ønsket om en bedre klimapolitikk. Men demonstrasjonene er ikke bare begrenset til Norge. De er et globalt fenomen. Verden over protesteres det mot det mange unge karakteriserer som mangelfull klimapolitikk som ikke sikrer de neste generasjoners fremtid. På en av protestsidene skrives det; Hvis ikke du – hvem? Hvis ikke nå – når? Klimaspørsmålet gjelder nå, og det gjelder alle.
Sosiolog Gunnar Aakvaag sier i et intervju på P2 at ungdommer har en demokratisk plikt til å gjøre opprør, men tviler samtidig på at dagens unge har det i seg. Han kaller de for “generasjon lydig”. Kanskje Aakvaags utspill er til for å provosere frem det motsatte?
Slik jeg ser det er ingen tjent med voldelige opprør, fredelige protester derimot kan være med å sette klimaet på agendaen i verdenspolitikken i større grad.
Bare tiden vil vise hvilken påvirkningskraft de unge har på dagens klimapolitikk. Det som er sikkert er at politikerne følger med samtidig som flere og større protester er varslet. Blant annet en skolestreik for klimaet den 22.mars på UiA ved campus Kristiansand. Her oppfordrer jeg alle til å delta.
Tekst: Andreas Guthe, ansvarlig redaktør.
PS: Denne lederen finnes også i månedens papirutgave av Unikum, men der er ikke skillet mellom opprør og protest utrykt tydelig nok. De er endret på i denne teksten. Jeg ønsker på ingen måte å oppfordre til noen form for voldelig opprør.
