Det er raust å tenke på hverdagen som optimal nå for tiden. Jeg er sikker på at veldig mange har det bra, og så vet vi at mange ikke har det så bra. Unikum-redaksjonen snakker med mange studenter som opplever utfordringer. Denne utgaven er et resultat av det. Alle kjemper vi mot demoner, men når vi kjemper så tenker jeg at vi må være varsomme og verne om selvbildet vårt. Selvbildet er selve ryggraden i vanskelige perioder. Om selvbildet føles svakt, er det på tide å polstre det.
Hvem bestemmer egentlig om du er god nok? Selvbildet dannes i oppveksten vår. Om vi har noen arr fra barndommen, kan det gi ekstra næring til den indre kritikeren. Selvbildet vet vi også at kommer innenfra. Du finner tusenvis av bøker og artikler om hvordan du kan jobbe med selvbildet. Å ha et dårlig stilt selvbilde er en gift. Motgiften er å få en dypere forståelse om seg selv – og dermed bli flinkere til å se seg selv, istedenfor å vurdere det vi gjør så kritisk. Noe vi bør gi mer oppmerksomhet er også at selvbildet vårt kan påvirkes negativt utenfra, om vi tillater det. Det er naturlig å speile seg i reaksjoner fra andre. Blir andre skuffet, blir vi det. Vi er tross alt flokkdyr, og en viktig huskeregel er at der fokus rettes, vil alltid energien flettes. Det gjør oss sårbare og kan redusere eget opplevd selvbilde. Utfordringen er å bli bevisst følelsene vi føler – og hvorfor vi føler dem.
Hvordan måler vi egentlig om vi er gode nok? Belønningssenteret i hjernen diskriminerer ikke hva som utløser dopamin. Både små og store delmål, små og store komplimenter, små og store klapp på skuldra – utløser dopamin. Så hvis du tillater deg å gledes over små mål, små komplimenter og gir deg selv små klapp på skuldra, vil hjernen belønne deg for det.
Selvbildet styrkes ved å kjenne, stå stødig ved og respektere egne sider. Nettopp der ligger kunsten å være god nok.
